Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
kall
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
karl, kall
‘mann’,
same opphav som
kar
Tyding og bruk
eldre mann
;
gubbe
(1)
Døme
ein gammal kall
ektemann
Døme
ho hadde med seg kallen sin
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
Døme
kallen på garden
;
kallane er på fiske
overnaturleg skapning av hankjønn
som etterledd i ord som
haugkall
tuftekall
aksling
som etterledd i ord som
kvernkall
hannfugl
,
stegg
Døme
andkall
gammalt (kyllt) tre
Artikkelside
kall
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kall
‘kalling’
Tyding og bruk
oppmoding
Døme
Guds kall
indre tildriv
;
livsoppgåve
Døme
kjenne eit kall til å bli lærar
(distrikt for eit) embete for ein prest
Døme
få eit kall
kallesignal
Artikkelside
kalle
kalla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalla
Tyding og bruk
rope (på)
;
bodsende
Døme
kalle på hunden
;
pliktene kallar
;
kalle inn til møte
;
bli kalla av Gud
;
bli kalla opp over radioen
;
er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
filmen kalla fram tårene
;
produsenten måtte kalle attende vara
utnemne
(
2
II)
Døme
ho vart kalla til biskop
gje namn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Døme
dei kalla dottera Saima
;
vi kallar henne sjefen
;
kalle seg fagmann
;
kalle seg rik
;
føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar
;
kallar du det å rydde?
rope
utnamn
til
;
skjelle ut
Døme
dei kallar meg!
stå og kalle kvarandre
Faste uttrykk
kalle opp
gje namn etter noko eller nokon
dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut
;
plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
(prøve å) kontakte
til dømes
gjennom eit radiosamband
flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside
prestekall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kall
(
2
II
, 2)
som prest
presteembete
;
jamfør
kall
(
2
II
, 3)
Artikkelside
kallsyrke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
yrke som blir sett på som eit
kall
(
2
II
, 2)
Artikkelside
kallsbok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
kall
(
2
II)
Tyding og bruk
bok der presten fører inn opplysningar om embetet
Artikkelside
misjonærkall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kall
(
2
II
, 2)
til å bli
misjonær
Døme
få misjonærkall
Artikkelside
misjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
missio
, av
mittere
‘sende’
Tyding og bruk
organisert verksemd for å spreie ein religion, særleg kristendomen
Døme
drive misjon i mange land
;
gje gåver til misjonen
rettkomen plass, viktig funksjon
;
livsoppgåve
,
kall
(
2
II
, 2)
Døme
fråhaldsarbeidet har sin store misjon
;
hans misjon i livet var å spreie glede
diplomatisk oppdrag
Artikkelside
kunstnarkall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
indre tildriv til å bli kunstnar
;
jamfør
kall
(
2
II
, 2)
Artikkelside
kvernkall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kall
(
1
I)
Tyding og bruk
vasshjul med skovler som driv øvste kvernsteinen
lite vasshjul brukt som leiketøy i bekk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100