Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidas Iudea ‘Judea’

Tyding og bruk

  1. etterkomar av eit semittisk (2 folk som i oldtida budde i Palestina
  2. person som høyrer til det mosaiske trussamfunnet eller vedkjenner seg den jødiske religionen
    Døme
    • norske og danske jødar;
    • jødar har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg

proselytt

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘ein som kjem til’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ikkje-jøde som gjekk over til jødedomen
  2. person som har skift over til ei anna religiøs eller politisk overtyding;
    Døme
    • verve proselyttar

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doksa ‘meining’; jamfør orto-

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med den hevdvunne eller offisielle læra;
    Døme
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynning;
    • ein ortodoks jøde
  2. allment godteken;
    vanleg;
    Døme
    • ortodoks finanspolitikk

Faste uttrykk

  • den ortodokse kyrkja
    austleg grein av kristendomen med utspring i den bysantinske kyrkja
    • den ortodokse kyrkja er sett saman av fleire sjølvstyrte kyrkjer, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse

israelitt

substantiv hankjønn

Opphav

avleiing av namnet Israel, tilnamn på stamfaren Jakob, 1. Mos 32,28

Tyding og bruk

særleg i bibelsk tid: jøde, hebrear

jødekristen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jøde som i kristendomens første tid lét seg døype, men heldt fram med å overhalde Moselova

judaisme

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin judaismus, av gresk iudaios ‘jødisk, jøde’; jamfør jøde

Tyding og bruk

jødisk religion og kultur;

sefard

substantiv hankjønn

Opphav

hebraisk

Tyding og bruk

jøde som flykta frå Spania og Portugal i 1490-åra og slo seg ned i Nord-Afrika, Tyrkia og Vest-Europa, til skilnad frå askenas

askenas

substantiv hankjønn

Uttale

askenaˊs

Opphav

frå hebraisk

Tyding og bruk

jøde i Mellom- og Aust-Europa;
til skilnad frå sefard

refusnik

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av refuse ‘nekte, avslå’ og; russisk ending -nik, omsetjing av russisk otkaznik, av otkazat ‘nekte’

Tyding og bruk

person, særleg jøde, som vart nekta utreise frå det tidlegare Sovjetunionen

farisear

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk; frå hebraisk ‘utskild’

Tyding og bruk

  1. på Jesu tid: jøde (1) som heldt seg strengt til Moselova og tolkinga av ho i den munnlege tradisjonen
    Døme
    • farisearar og skriftlærde