Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

ironisk

adjektiv

Opphav

av gresk eironikos

Tyding og bruk

med bruk av ironi, som er prega av ironi
Døme
  • han fekk eit ironisk svar;
  • teksten er prega av ironisk distanse;
  • varmare klima i tropane gjev ironisk nok meir is på Folgefonna

prestere

prestera

verb

Opphav

frå latin opphavleg ‘stå framfor’; jamfør prestasjon

Tyding og bruk

  1. yte, greie, oppnå
    Døme
    • prestere på eit høgt nivå;
    • ho presterte ny rekord
  2. brukt ironisk: greie noko som ikkje er til å skryte av
    Døme
    • domaren presterte å påstå at ballen aldri var inne

prektig

adjektiv

Opphav

av lågtysk pracht ‘prakt’; jamfør prakt

Tyding og bruk

  1. praktfull, staseleg, storarta
    Døme
    • ein prektig seremoni
  2. framifrå, gild, ypparleg
    Døme
    • ein prektig ungdom
  3. brukt ironisk: uklanderleg, lytelaus
    Døme
    • kva er du så prektig for?

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  3. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  4. Døme
    • det varme beltet
  5. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  6. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  7. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak
  • stramme/spenne (inn) beltet
    leve meir nøysamt

nydeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘behageleg’, påverka av nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • maten var nydeleg;
    • kakene såg nydelege ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Døme
    • for ein nydeleg unge;
    • vêret var nydeleg;
    • eit nydeleg landskap
  3. veldig bra;
    Døme
    • ein nydeleg prestasjon;
    • skåringa hans var nydeleg
  4. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • du er meg ein nydeleg ein;
    • for eit nydeleg vêr!

ironisere

ironisera

verb

Opphav

av gresk eironizein

Tyding og bruk

bruke ironi, tale ironisk, spotte
Døme
  • ironisere over noko

ironikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ofte uttrykkjer seg ironisk

jaså, ja so, ja så, jaso

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje meir eller mindre interesse for noko, forundring, ironisk tilslutnad og liknande
Døme
  • nei jaså, du seier ikkje det;
  • jaså, er du her?
  • jaså, er det den karen?

jau, jo 3

interjeksjon

Opphav

norrønt jaur

Tyding og bruk

  1. brukt til å stadfeste det positive innhaldet i eit nektande spørsmål
    Døme
    • kjem du ikkje? Jau da;
    • er han ikkje rik? Jau, særs rik
  2. brukt for å uttrykkje ei avgjerd trass i eit forbod
    Døme
    • ikkje gjer det! Jau, eg vil
  3. brukt for å ta attende ei føregåande nekting
    Døme
    • eg vil ikkje tenkje meir på dette no. Jau, eg må!
  4. brukt som svarord på spørsmål som i forma er positivt
    Døme
    • korleis går det? Jau takk, berre bra;
    • kjem du deg no? Jau, eg gjer da det
  5. brukt som innleiingsord for å slå fast noko
    Døme
    • jau, no skal du sjå;
    • jau, han var visst venta;
    • jau, ungdomen – det er framtida!
  6. brukt som ironisk stadfesting av ei utsegn
    Døme
    • jau, du er meg ei fin ei!
    • jau, vi må tru at han blir til noko!

ha svart belte i

Tyding og bruk

Sjå: belte
  1. ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
  2. i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
    Døme
    • han har svart belte i shopping