Nynorskordboka
ironikar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ironikar | ironikaren | ironikarar | ironikarane |
Tyding og bruk
person som ofte uttrykkjer seg ironisk
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ironikar | ironikaren | ironikarar | ironikarane |