Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
74 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

interessant

adjektiv

Uttale

interesanˊg

Opphav

av fransk intéresser; jamfør interesse

Betydning og bruk

som vekker interesse;
fengslende, spennende
Eksempel
  • en interessant artikkel;
  • gjøre undervisningen interessant;
  • bli kjent med mange interessante mennesker

Faste uttrykk

  • gjøre seg interessant
    gå inn for å bli lagt merke til
    • hva gjør en ikke for å gjøre seg interessant?
Artikkelside

brennpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt der lysstråler samles etter å ha gått gjennom en samlelinse eller blitt reflektert av et hulspeil;
  2. betegnelse for et bestemt punkt i et kjeglesnitt
  3. i overført betydning: sentrum for noe viktig eller interessant;
    Eksempel
    • stå i brennpunktet for begivenhetene
Artikkelside

oppslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kunngjøring som er slått opp på en vegg eller lignende;
    plakat
    Eksempel
    • bekjentgjøre noe ved oppslag
  2. bred eller godt synlig omtale i media
    Eksempel
    • saken fikk store oppslag i avisene;
    • få stort oppslag i pressen
  3. idé, begynnelse, utkast (1)
    Eksempel
    • oppslag til en interessant roman
  4. det å slå opp;
    det å avslutte en avtale;
    Eksempel
    • oppslag av forlovelsen
  5. Eksempel
    • en jakke med store oppslag
Artikkelside

merkverdig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som skiller seg ut fra andre;
    Eksempel
    • en merkverdig type
  2. Eksempel
    • merkverdige fjellformasjoner;
    • en merkverdig begavelse;
    • ikke være merkverdig på noen måte
Artikkelside

merkelig

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Betydning og bruk

  1. påfallende;
    rar, underlig
    Eksempel
    • et merkelig innfall;
    • et merkelig sammentreff
    • brukt som adverb
      • jeg nådde bussen, merkelig nok;
      • hun tok det merkelig rolig;
      • det er sant, så merkelig det enn kan høres
  2. særegen, interessant
    Eksempel
    • en merkelig hendelse
Artikkelside

gårsdagens nyheter

Betydning og bruk

noe som ikke lenger er interessant eller viktig;
Se: nyhet
Artikkelside

nyhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. hendelse som gjøres kjent for første gang;
    Eksempel
    • han ville fortelle henne den gode nyheten selv;
    • avisene bringer de triste nyhetene i dag
  2. noe som er nytt
    Eksempel
    • stolen er en nyhet i møbelbransjen

Faste uttrykk

  • falsk nyhet
    sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
    • de sprer falske nyheter på nettet
  • gårsdagens nyheter
    noe som ikke lenger er interessant eller viktig
  • ha nyhetens interesse
    være interessant fordi det er nytt
    • saken har fremdeles nyhetens interesse;
    • krigen har ikke lenger nyhetens interesse
Artikkelside

ha nyhetens interesse

Betydning og bruk

være interessant fordi det er nytt;
Se: nyhet
Eksempel
  • saken har fremdeles nyhetens interesse;
  • krigen har ikke lenger nyhetens interesse
Artikkelside

kul 2

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

morsom, grei eller interessant
Eksempel
  • en kul film;
  • ha det kult;
  • den kuleste læreren på skolen
Artikkelside

meningsfylt, meiningsfylt

adjektiv

Betydning og bruk

som har mening;
med verdifullt innhold;
interessant
Eksempel
  • et meningsfylt liv;
  • en meningsfylt tilværelse;
  • meningsfylte aktiviteter
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

interessant

adjektiv

Uttale

interesanˊg

Opphav

av fransk intéresser; jamfør interessere

Tyding og bruk

som vekkjer interesse;
fengslande, spennande
Døme
  • eit interessant føredrag;
  • ho møtte mange interessante menneske;
  • tanken er interessant

Faste uttrykk

  • gjere seg interessant
    gå inn for å bli lagd merke til
    • ho går og viftar med piercinga si og gjer seg interessant
Artikkelside

brennpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt der lysstrålar møtest etter å ha gått gjennom ei samlelinse eller vortne reflekterte frå ein holspegel;
  2. nemning for eit visst punkt i eit kjeglesnitt
  3. i overført tyding: sentrum for noko viktig eller interessant;
    Døme
    • kome i brennpunktet for ein konflikt
Artikkelside

oppi

preposisjon

Tyding og bruk

  1. i den øvre delen;
    oppe i
    Døme
    • bu oppi dalen
  2. brukt for å uttrykkje retning opp i noko
    Døme
    • set deg oppi kjerra;
    • få noko oppi handa
  3. brukt som adverb: om rørsle opp i noko
    Døme
    • her er båten, stig oppi!
  4. brukt for å uttrykkje overgang;
    Døme
    • kremen vart oppi smør

Faste uttrykk

  • midt oppi det
    i sentrum av ei hending;
    med direkte erfaring
    • det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det
Artikkelside

midt oppi det

Tyding og bruk

i sentrum av ei hending;
med direkte erfaring;
Sjå: oppi
Døme
  • det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det
Artikkelside

overmåte

adverb

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘som er over det rette eller høvelege målet’

Tyding og bruk

i særs stor grad;
Døme
  • det er overmåte interessant;
  • ei overmåte viktig sak
Artikkelside

merkeleg

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Tyding og bruk

  1. påfallande;
    rar, underleg
    Døme
    • eit merkeleg innfall;
    • eit merkeleg samantreff;
    • det er merkeleg kor seint det går
    • brukt som adverb
      • eg nådde bussen, merkeleg nok;
      • ho tok det merkeleg roleg
  2. særeigen;
    interessant
    Døme
    • ei merkeleg hending
Artikkelside

gårsdagens nyhende

Tyding og bruk

noko som ikkje lenger er viktig eller interessant;
Sjå: nyhende
Artikkelside

nyheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. melding om hending som blir gjort kjend for første gang;
    Døme
    • har du høyrt nyheita?
    • høyre nyheitene på radioen
  2. noko som er nytt;
    ny ting
    Døme
    • mikroprosessoren er inga nyheit lenger

Faste uttrykk

  • falsk nyheit
    sak som er presentert som ei nyheit, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyheiter på nettet
  • gårsdagens nyheiter
    noko som ikkje lenger er viktig eller interessant
Artikkelside

gårsdagens nyheiter

Tyding og bruk

noko som ikkje lenger er viktig eller interessant;
Sjå: nyheit
Artikkelside

nyhende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør hende (1

Tyding og bruk

  1. hending som blir gjort kjend for første gong;
    Døme
    • ulykker, drap og andre nyhende;
    • triste nyhende;
    • høyre på nyhenda på radioen
  2. noko som er nytt;
    ny ting;

Faste uttrykk

  • falskt nyhende
    sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyhende på nettet
  • gårsdagens nyhende
    noko som ikkje lenger er viktig eller interessant
Artikkelside
Side 1 av 4