Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Tyding og bruk

lekamleggjering, personifisering av ein idé eller eigenskap
Døme
- han var sjølve inkarnasjonen av hat og djevelskap
det at ein guddom viser seg i form av eit menneske eller eit dyr

avatar

substantiv hankjønn

Uttale

avataˊr

Opphav

gjennom engelsk; frå sanskrit

Tyding og bruk

inkarnasjon av eit guddommeleg vesen
symbol eller figur som representerer ein brukar på internett, til dømes i dataspel

lekamleggjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lekamleggjere;

ikjøting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje noko abstrakt eller immaterielt kroppsleg form;

lekamleggjering, inkarnasjon;

jamfør kjøt (5)

Døme

han var som ei ikjøting av deira eigen lengsel