Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

impertinent

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra senlatin impertinens ‘som ikke hører til, uvedkommende’

Betydning og bruk

frekk, nesevis, uforskammet

impertinens

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

det å være uforskammet;

impertinent oppførsel