Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

frue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

seint norrønt frú, frúa, frúva; fra gammelengelsk , samme opprinnelse som Frøya

Betydning og bruk

  1. gift kvinne, kone (1), hustru
    Eksempel
    • hils din frue;
    • en av byens fine fruer;
    • invitere politimesteren med frue
  2. i tiltale til gift eller ugift kvinne;
    jamfør fru
    Eksempel
    • god dag, frue
  3. om eldre forhold: herskerinne, høybåren kvinne;

Faste uttrykk

  • vår frue
    jomfru Maria
Artikkelside

arier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra sanskrit arya ‘høybåren’

Betydning og bruk

  1. om historiske forhold: person i India eller Iran som talte et indoeuropeisk språk
  2. i nazistisk språkbruk: person av nordisk opphav
Artikkelside

adel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘(høybåren) ætt’; beslektet med norrønt aðal ‘egenskap’ og odel

Betydning og bruk

  1. særlig om eldre eller utenlandske forhold: (personer fra) øverste samfunnsklasse med arvelige særretter
    Eksempel
    • kongen og adelen;
    • den franske adelen;
    • være av gammel adel
  3. i overført betydning: gjev, opphøyd egenskap eller karakter;
    Eksempel
    • sinnets adel
Artikkelside