Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

håndverker, handverker

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Handwerker

Betydning og bruk

person som har et håndverk til yrke

reprodusør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som lager klisjeer for reproduksjon (2) av bilder

nevenyttig

adjektiv

Betydning og bruk

som er flink med hendene;
som er flink med praktisk arbeid;
Eksempel
  • en nevenyttig håndverker

møbeltapetserer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som stopper (1 og trekker møbler

møbelsnekker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som lager møbler

mesterbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. vitnemål om bestått mesterprøve
  2. næringsbrev for håndverker

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen

murer

substantiv hankjønn

Opphav

av mure (2

Betydning og bruk

håndverker med svennebrev i murerfaget

maler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. håndverker med maling (2, 1) som yrke
    Eksempel
    • hyre en maler
  2. Eksempel
    • en berømt maler;
    • maleren Edvard Munch

klokkemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

håndverker som lager og reparerer klokker (1;