Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

husere

verb

Opphav

av lavtysk huseren; jamfør hus

Betydning og bruk

fare hardt fram;
bråke, herje, ødelegge
Eksempel
  • tyvene hadde husert forferdelig i leiligheten;
  • ungene fikk husere som de ville;
  • stormen huserte hele natta;
  • gikta huserte i kroppen
Artikkelside

grassere

verb

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘streife om’

Betydning og bruk

  1. herje, husere, fare voldsomt fram
    Eksempel
    • stormen, pesten grasserer
  2. leke, holde leven
    Eksempel
    • grassere med ungene
Artikkelside

regjere

verb

Opphav

latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’

Betydning og bruk

  1. styre, ha makten
    Eksempel
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • pengene regjerer verden
  2. husere, herse med
    Eksempel
    • gikta regjerer i kroppen
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

husere

husera

verb

Opphav

av lågtysk huseren; jamfør hus

Tyding og bruk

fare hardt fram;
bråke, herje, øydeleggje
Døme
  • stormen huserer fælt;
  • ungane huserer, skrik og skrålar;
  • mange tankar huserte i hovudet hans;
  • gikta huserte i kroppen
Artikkelside

grassere

grassera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘gå, fare, rase’

Tyding og bruk

  1. herje, husere, rase, fare hardt fram
    Døme
    • stormen grasserer fælt
  2. leike, halde leven
    Døme
    • grassere med ungane
Artikkelside

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
    Døme
    • turnere svaret, replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. Døme
    • det er fælt kor de turnerer
Artikkelside

regjere

regjera

verb

Opphav

frå latin av regere ‘styre’, samanheng med rex ‘konge’

Tyding og bruk

  1. styre, ha makta
    Døme
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • regjere i, over eit land;
    • pengane regjerer verda
  2. husere, herse med, bråke
    Døme
    • gikta regjerer i kroppen;
    • ungane herja og regjerte
Artikkelside