Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

humor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og engelsk; fra latin humor ‘væske’

Betydning og bruk

  1. tilbøyelighet til å oppfatte (og uttrykke) det morsomme i en situasjon;
    sans for det komiske
    Eksempel
    • være blottet for humor;
    • han har barnslig humor;
    • hun mangler humor
  2. ytring, framstilling eller lignende som er preget av humoristisk sans;
    komiske trekk
    Eksempel
    • publikum forstod ikke humoren i stykket;
    • boka er preget av frodig humor

Faste uttrykk

  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
Artikkelside

betinget, betinga

adjektiv

Uttale

betinˊget; betinˊga

Betydning og bruk

  1. som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
    Eksempel
    • forståelsen er historisk betinget;
    • humoren er kulturelt betinget
  2. som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
    Eksempel
    • være betinget optimist foran sesongen;
    • forestillingen fikk en betinget suksess;
    • få betinget ros

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • betinget fengsel
    eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
    fengsel med fullbyrdingsutsettelse
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

humor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og engelsk; frå latin humor ‘væske’

Tyding og bruk

  1. hang til å oppfatte (og uttrykkje) det morosame i ein situasjon;
    sans for det komiske
    Døme
    • vere totalt utan humor;
    • ho har ein lun humor
  2. ytring, framstilling eller liknande merkt av humoristisk sans;
    komiske drag
    Døme
    • skjøne humoren i stykket;
    • boka er full av grotesk humor

Faste uttrykk

  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
Artikkelside

nådegåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: gåve som Gud av nåde (1, 1) har gjeve truande, særleg om andeleg evne
  2. særeigen evne;
    Døme
    • humoren er ei nådegåve
Artikkelside

humoristisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som syner eller er merkt av humor
    Døme
    • ha humoristisk sans;
    • eit humoristisk stykke
    • brukt som adverb
      • ho prøvde å ta det humoristisk
  2. som kallar på humoren;
    Døme
    • ein humoristisk situasjon;
    • verke humoristisk
Artikkelside