Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

himmelsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til, kommer fra himmelen
    Eksempel
    • vår himmelske far
  2. vidunderlig, herlig
    Eksempel
    • et himmelsk måltid;
    • en himmelsk drikk
    • brukt som adverb
      • det lyder himmelsk

lovsang

substantiv hankjønn

Opphav

av lov (3

Betydning og bruk

sang til å lovprise med;
Eksempel
  • himmelsk lovsang;
  • synge en lovsang;
  • diktet er en lovsang til våren

kjerub

substantiv hankjønn

Opphav

fra hebraisk

Betydning og bruk

himmelsk skapning som vokter hellige områder;
voktende engel

elyseisk

adjektiv

Opphav

gjennom latin Elysium; fra gresk Elysion

Betydning og bruk

Eksempel
  • de elyseiske marker

engleskare

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skare (2 av engler
Eksempel
  • en himmelsk engleskare

-sk

adjektiv

Opphav

norrønt -skr, samme endelse som lavtysk -esch, tysk -isch, latin -iscus, gresk -iskos; jamfør -isk

Betydning og bruk

brukt til å lage adjektiv av
  1. substantiv som er navn på innbyggere, nasjonaliteter og navn på geografiske områder, i ord som dansk, spansk, romsdalsk og visse andre substantiv, i ord som bondsk, himmelsk
  2. visse verb, i ord som glemsk, spotsk
  3. visse adjektiv, i ord som hedensk, ilsk

serafisk

adjektiv

Betydning og bruk

overjordisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som befinner seg på eller over jordoverflaten
    Eksempel
    • overjordiske deler av en plante
  2. Eksempel
    • en overjordisk skjønnhet

engel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt engill, av gresk angelos ‘budbærer’; jamfør evangelium

Betydning og bruk

  1. himmelsk vesen som tjener Gud
    Eksempel
    • engelen Gabriel;
    • en lysets engel
  2. person som kommer til og redder noe eller noen;
    Eksempel
    • en reddende engel;
    • opptre som noens gode engel
  3. ualminnelig snill og tålmodig person
    Eksempel
    • å, du er en engel
  4. vesen som tjener djevelen
    Eksempel
    • en Satans engel;
    • mørkets engel

celesta

substantiv hankjønn

Uttale

selesˊta

Opphav

fra italiensk , av celeste ‘himmelsk’

Betydning og bruk

klaverinstrument med stålstenger i stedet for strenger