Avansert søk

125 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

hun 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hunkjønn:
    Eksempel
    • den jakka er hennes;
    • hun holder seg godt, moren din;
    • søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?
    • jenta er snill, hun;
    • jeg spurte henne hva hun egentlig mente;
    • moren min sa at hun skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • hun eller henne er det;
      • hun med det røde håret
  2. i visse titler:
    Eksempel
    • Hennes Kongelige Høyhet;
    • Hennes Majestet
  3. om dyr av hunkjønn:
    Eksempel
    • se på kua, så godmodig hun ser ut
  4. om ting, særlig om fartøy:
    Eksempel
    • skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne

Nynorskordboka 124 oppslagsord

hennar

determinativ possessiv

Tyding og bruk

form av ho (2 som uttrykkjer possessiv (1
Døme
  • mor hennar døydde i 1989;
  • for hennar skuld

ringe seg

Tyding og bruk

bøye seg saman i ein ring;
lage ring(ar);
Sjå: ringe
Døme
  • katten ringa seg i hop;
  • håret hennar ringa seg;
  • dei ringar seg rundt elden

ringe 3

ringa

verb

Opphav

av norrønt hringa ‘setje ring på’ og hringja ‘kringsetja’

Tyding og bruk

  1. setje ring på
    Døme
    • ringe ein okse
  2. Døme
    • ringe inn nokon

Faste uttrykk

  • ringe inn
    • omringe (1)
      • ein steingard ringar inn hagen;
      • landskapet er ringa inn av fjell og brear
    • teikne ring rundt
      • ringe inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg saman i ein ring;
    lage ring(ar)
    • katten ringa seg i hop;
    • håret hennar ringa seg;
    • dei ringar seg rundt elden

brunke

brunka

verb

Tyding og bruk

  1. gjere brun;
    Døme
    • sola brunka ryggen hennar
  2. bli brun;
    sjå brun ut

bresteferdig

adjektiv

Tyding og bruk

nær ved å breste;
som er på brestepunktet
Døme
  • knoppane står bresteferdige;
  • røysta hennar var bresteferdig;
  • vere bresteferdig av forventing

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!

fjortenårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. 14. årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire fjortenårsdag;
    • 14-årsdagen hennar
  2. 14. årsdag for ei hending
    Døme
    • fjortenårsdag for Oslo lufthavn;
    • 14-årsdagen for månelandinga
  3. feiring av fjortenårsdag
    Døme
    • invitere til fjortenårsdag;
    • førebu 14-årsdagen

overhøyre

overhøyra

verb

Opphav

jamfør tysk überhören; i tydinga ‘kome til å høyre’ av engelsk overhear

Tyding og bruk

  1. låst som ein ikkje høyrer;
    ikkje høyre
    Døme
    • overhøyre skrytet hennar
  2. kome til å høyre
    Døme
    • overhøyre ei samtale
  3. spørje nokon ut med tanke på å finne ut kva kunnskap hen har;
    forhøyre, eksaminere
    Døme
    • presten overhøyrde konfirmantane

merittliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. liste over kompetansegjevande arbeid og liknande
    Døme
    • på merittlista hennar står ei rekkje kulturbygg;
    • ei lang merittliste som musikar og kunstnar
  2. liste over idrettsbragder
    Døme
    • tre kongepokalar på merittlista

oksygenopptak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ta opp oksygen (i kroppen)
Døme
  • oksygenopptaket hennar har vorte mykje betre etter at ho byrja å trene