Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

henge 1

verb

Opphav

norrønt hanga; samme opprinnelse som henge (2

Betydning og bruk

  1. være festet øverst og holdt oppe i en viss avstand fra gulv eller bakke (og med mulighet til å svinge eller dingle);
    sitte fast høyt oppe
    Eksempel
    • henge og dingle i et tau;
    • det henger mye frukt på trærne;
    • det hang malerier på alle veggene;
    • det hang klessnorer mellom husene;
    • håret hang ned i øynene;
    • klesvasken hang på snora;
    • ha et smykke hengende om halsen;
    • det hang noen stygge skavler oppe i bratthenget
  2. holde seg svevende på samme sted
    Eksempel
    • en drone hang i lufta;
    • røyken hang over husene;
    • månen henger like over åskanten
  3. sige eller bøye seg løst eller slapt ned
    Eksempel
    • henge med halen;
    • magen hang ut over beltet
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengende armer;
      • en rose med hengende hode
  4. om person: være bøyd (over noe);
    være sammensunket
    Eksempel
    • hun hang ut av vinduet;
    • henge over bøkene;
    • sitte og henge på stolen
  5. oppholde seg et sted uten å ha et bestemt mål eller ærend;
    Eksempel
    • ungdommer som henger på kjøpesenteret hele dagen
  6. holde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Eksempel
    • syklisten hang etter bilen;
    • han hang i armen på faren;
    • henge rundt halsen på noen
  7. være fast eller festet
    Eksempel
    • henge fast i noe;
    • øynene hans hang ved henne hele tiden;
    • røyklukten hang i klærne;
    • det henger da igjen litt av barnelærdommen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikke holde følge med;
    sakke akterut, ligge etter
    • elever som henger etter i lesing og skriving;
    • bilbransjen henger etter
  • henge høyt
    være vanskelig å oppnå
    • gullmedaljen henger høyt
  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • henge i hælene på
    stadig følge
    • henge i hælene på storebroren sin
  • henge i
    • arbeide energisk uten stans
      • nå må dere henge i!
    • vedvare, holde seg, sitte i
      • forkjølelsen hang i
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • henge med
    klare å følge med
    • de er nødt til å henge med på den digitale utviklingen
  • henge over noen
    være til stede på en knugende eller skremmende måte
    • uværet hang over oss;
    • ha en tidsfrist hengende over seg
  • henge sammen
    • ha alle deler festet sammen til en helhet
      • skoene hang så vidt sammen
    • holde sammen
      • søstrene hang alltid sammen
    • stå i forbindelse med;
      høre sammen;
      jamfør sammenheng
      • hvordan kan dette henge sammen?
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe

henge 2

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (1

Betydning og bruk

  1. få noe til å henge (1, 1)
    Eksempel
    • henge jakka på knaggen;
    • henge kniven i beltet;
    • de hengte opp bildene;
    • han har hengt opp klesvasken
  2. ta livet av noen ved kvelning i et reip som henger ned
    Eksempel
    • henge den dødsdømte fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Eksempel
    • hesten henger hodet ned
  4. feste noe;
    gjøre fast
    Eksempel
    • henge kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noe å henge fingrene i
    ha noe å gjøre;
    ha det travelt
    • politiet hadde mye å henge fingrene i lørdag kveld
  • henge seg fast i
    bli sittende fast i
    • grenene hengte seg fast i buksene
  • henge seg opp i
    feste seg ved;
    ikke klare å frigjøre seg fra
    • henge seg opp i detaljer
  • henge seg opp
    om teknisk innretning: midlertidig slutte å virke;
    gå i stå
    • pc-en har hengt seg opp
  • henge seg på
    • ta fatt i og holde seg fast
      • syklisten hengte seg på bilen i fart
    • plassere seg tett opptil
      • hun hengte seg på konkurrenten og gikk forbi like før mål
    • bli med på
      • henge seg på kritikken
  • henge seg
    begå selvmord ved henging
  • henge ut noen
    kritisere noen offentlig;
    utlevere noen
    • henge ut folk i sosiale medier;
    • de ble hengt ut som løgnere

oppslått

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er åpnet opp;
    åpen
    Eksempel
    • en oppslått paraply;
    • boka lå oppslått på bordet
  2. som er hengt opp
    Eksempel
    • prislistene må henge oppslått ved inngangen så alle kan se dem

oppheng

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør heng

Betydning og bruk

innretning som noe er hengt opp i
Eksempel
  • oppheng til en lampe

opphengt

adjektiv

Betydning og bruk

som er hengt opp
Eksempel
  • et opphengt bilde

Faste uttrykk

  • være opphengt i
    være opptatt av;
    være oppslukt av
    • de ble helt opphengt i å planlegge bryllupet

overhengt

adjektiv

Opphav

av over og henge (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun var overhengt med smykker
  2. som har hengt (for) lenge
    Eksempel
    • overhengt kjøtt

etterhengt

adjektiv

Opphav

av etter (2 og perfektum partisipp av henge (1

Betydning og bruk

som er hengt bak;
motsatt foranstilt
Eksempel
  • etterhengt artikkel i et substantiv

henge ut noen

Betydning og bruk

kritisere noen offentlig;
utlevere noen;
Se: henge
Eksempel
  • henge ut folk i sosiale medier;
  • de ble hengt ut som løgnere

henge seg opp

Betydning og bruk

om teknisk innretning: midlertidig slutte å virke;
gå i stå;
Se: henge
Eksempel
  • pc-en har hengt seg opp

henge sammen som erteris

Betydning og bruk

være sammen nesten hele tiden;
Eksempel
  • helt fra de var små har de hengt sammen som erteris

Nynorskordboka 7 oppslagsord

hengje 2, henge 4

hengja, henga

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. få noko til å henge (3, 1)
    Døme
    • hengje frakken på knaggen;
    • hengje kniven i beltet;
    • dei hengde opp bileta;
    • ho har hengt kjøtet til røyking
  2. ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
    Døme
    • hengje den dødsdømde fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Døme
    • ho hengjer hovudet mellom knea
  4. feste noko;
    gjere fast
    Døme
    • hengje kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noko å hengje fingrane i
    ha noko å gjere;
    ha det travelt
    • redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
  • hengje seg fast i
    bli sitjande fast i
    • jakka hengde seg fast i ein piggtråd
  • hengje seg opp i
    feste seg ved;
    ikkje greie å frigjere seg frå
    • hengje seg opp i detaljar
  • hengje seg opp
    om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
    gå i stå
    • datasystemet har hengt seg opp
  • hengje seg på
    • ta fatt i og halde seg fast
      • det er farleg å hengje seg på bilar i fart
    • plassere seg tett opptil
      • ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
    • bli med på
      • hengje seg på kritikken
  • hengje seg
    gjere sjølvmord med henging
  • hengje ut nokon
    kritisere nokon offentleg;
    utlevere nokon
    • hengje ut folk i sosiale medium;
    • dei vart hengde ut som juksemakarar

oppheng

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør heng (2

Tyding og bruk

innretning som noko er hengt opp i
Døme
  • opphenget til ei lampe

elghorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
  2. materiale av elghorn
    Døme
    • øks laga av elghorn

hengje seg opp

Tyding og bruk

om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
gå i stå;
Sjå: hengje
Døme
  • datasystemet har hengt seg opp

heng 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at noko heng;
    noko som heng
    Døme
    • ein buksebak med heng
  2. framoverhangande bergvegg;
    bratt skråning
    Døme
    • køyre ein krapp sving øvst i henget
  3. svak, jamn vind;
    drag i lufta
    Døme
    • eit lite heng av nordavind
  4. det at datamaskin eller anna teknisk innretning har hengt seg opp
    Døme
    • få heng i programvara

Faste uttrykk

  • få/ha heng på
    kome eller vere så nær ein konkurrent (i eit løp eller ei turnering) at det er mogleg å passere

flagge

flagga

verb

Tyding og bruk

  1. ha flagg heist eller hengt ut
    Døme
    • alle flaggar i dag;
    • flagge for nokon
  2. gje teikn med flagg
    Døme
    • flagge for offside
  3. gjere kjend, syne fram;
    briske seg
    Døme
    • ho vil ikkje flagge standpunkt;
    • dei flagga forhandlingsvilje;
    • han har ingen ting å flagge med

Faste uttrykk

  • flagge heim
    registrere skip i heimlandet igjen;
    flytte verksemd tilbake til heimlandet
  • flagge på halv stong
    la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • flagge ut
    registrere skip utanlands, under framandflagg;
    flytte verksemd utanlands

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin perfektum partisipp av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: ledd, språkelement som kan hengjast eller er hengt etter ei ordstamme;
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er «-dom», «-leik», «-leg» og «-skap»