Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 266 oppslagsord

plott 1, plot

substantiv intetkjønn

Uttale

plått

Opphav

fra engelsk ‘intrige, plan’

Betydning og bruk

handling i bok, film eller lignende

overensstemmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

likhet, samsvar;
Eksempel
  • overensstemmelse mellom ord og handling

Faste uttrykk

  • i overensstemmelse med
    ifølge, i pakt med

overraskelsesangrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. brått og overraskende angrep på fiendtlige stilliger
    Eksempel
    • et overraskelsesangrep ødela en stor del av flåten
  2. i overført betydning: handling som utføres plutselig i forsøk på å overraske noen
    Eksempel
    • en blanding av tålmodig, politisk dugnad og overraskelsesangrep

overraskelsesmoment

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

omstendighet eller handling som framkaller overraskelse

overdådig

adjektiv

Opphav

av lavtysk overdadich, av overdat ‘overmodig handling’

Betydning og bruk

som gir et mektig inntrykk;
flott, ødsel, yppig
Eksempel
  • en overdådig prakt

lovløshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lovløs tilstand eller handling

perfektum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘fullført’

Betydning og bruk

verbalkategori som uttrykker at en handling er avsluttet før nåtiden
Eksempel
  • ‘har kjørt’ er perfektum av ‘kjøre’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • form av verb som brukes sammen med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ for å uttrykke at noe er avsluttet
      • i setningen ‘han har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘skadet’ i ‘en skadet person’

perfiditet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være perfid (1);
    troløshet, falskhet
  2. perfid (2) ytring, handling eller lignende
    Eksempel
    • begå perfiditeter

perfektiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker en handling som er eller vil bli fullført;

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’