Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

halt

adjektiv

Opphav

norrønt haltr

Betydning og bruk

som går uregelmessig, skjevt eller humpende, oftest på grunn av lidelse eller sykdom i beina eller bekkenet
Eksempel
  • en halt hest
Artikkelside

hale 2

verb

Opphav

norrønt hala; av lavtysk

Betydning og bruk

trekke eller dra med lange, kraftige tak
Eksempel
  • hale i hver sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • de halte og dro av alle krefter;
  • hale inn fisken;
  • hale av sted med noen;
  • jeg måtte hale svarene ut av henne

Faste uttrykk

  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekke, forlenge
    • hale ut tiden
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
Artikkelside

halte

verb

Betydning og bruk

  1. være halt;
    gå ujevnt;
    dra på en fot
    Eksempel
    • halte og hinke;
    • halte av banen etter kampen
    • brukt som adverb:
      • hun kom haltende
  2. i overført betydning: fungere dårlig;
    være lite treffende
    Eksempel
    • sammenligningen halter
  3. i overført betydning: ha mangelfull rytme
    Eksempel
    • det siste verset halter litt
Artikkelside

hall 4

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Betydning og bruk

som ligger eller står skjevt
Eksempel
  • båten er hall
Artikkelside

holdt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Halt; samme opprinnelse som holdt (2

Betydning og bruk

kortere stans;
Eksempel
  • kompaniet gjorde holdt etter tre timers marsj
Artikkelside

låghalt

adjektiv

Betydning og bruk

som er halt fordi det ene beinet er kortere enn det andre
Artikkelside

halvstikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

enkelt rundtørn rundt fortøyningsstolpe eller lignende med den enden det blir halt i underst eller innerst

Faste uttrykk

  • dobbelt halvstikk
    to rundtørn slått samme vei
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

halt

adjektiv

Opphav

norrønt haltr

Tyding og bruk

som går ujamt, skeivt eller humpande, oftast på grunn av sjukdom eller mein i beina eller bekkenet
Døme
  • ein halt hest
Artikkelside

hale 3

hala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hala; av lågtysk halen

Tyding og bruk

trekkje eller dra med lange, kraftige tak
Døme
  • hale i kvar sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • dei halte og drog av alle krefter;
  • hale opp den eine makrellen etter den andre;
  • hale av stad med nokon;
  • eg måtte hale svara ut av henne

Faste uttrykk

  • hale i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • hale sigeren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekkje, forlengje
    • hale ut tida
Artikkelside

halte

halta

verb

Tyding og bruk

  1. vere halt;
    gå ujamt;
    dra på foten
    Døme
    • hesten haltar på høgre framfoten;
    • halte og hinke
    • brukt som adverb:
      • ho kom haltande
  2. i overført tyding: fungere dårleg;
    vere lite treffande
    Døme
    • samanlikninga haltar
  3. i overført tyding: ha mangelfull rytme
    Døme
    • det siste verset haltar litt
Artikkelside

helte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere halt
Døme
  • hesten hadde så stygg ei helte
Artikkelside

haldt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Halt

Tyding og bruk

kortare stopp;
Døme
  • kompaniet gjorde haldt etter tre timars marsj
Artikkelside

låghalt

adjektiv

Tyding og bruk

som er halt fordi det eine beinet er kortare enn det andre
Artikkelside

hultre

hultra

verb

Opphav

truleg i avlydstilhøve til halt

Tyding og bruk

  1. tråve smått;
  2. springe tungt og ustøtt, springe haltande og snåvande
Artikkelside

halvstikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

enkelt rundtørn om påle, tau eller liknande med den enden det blir halt i undst eller inst

Faste uttrykk

  • dobbelt halvstikk
    to rundtørn slegne same vegen
Artikkelside

vank 2

adjektiv

Opphav

samanheng med vank (1

Tyding og bruk

om personar: skadd, halt
Døme
  • vere vank i føtene;
  • både vank og krank
Artikkelside

uthalar

substantiv hankjønn

Opphav

tyding 1 etter nederlandsk

Tyding og bruk

  1. tau eller liknande som eit segl blir halt ut med (langs ein bom eller liknande)
  2. lauslynt, usømeleg mann
Artikkelside