Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

hall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫll femininum

Betydning og bruk

  1. stor sal der det er høyt under taket, ofte til festbruk eller diverse praktiske formål
    Eksempel
    • folkemøte i den store hallen i rådhuset
  2. bygning som inneholder en hall (1, 1)

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som hall (1

Betydning og bruk

rom innenfor en éntre eller inngang og med inngang til de andre rommene;
stor entré;
Eksempel
  • leiligheten består av tre rom, kjøkken og hall

hall 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hallr m

Betydning og bruk

  1. hallende, skakk eller skjev stilling
    Eksempel
    • stå på hall
  2. sted som heller;
    Eksempel
    • det begynte å bli grønt nord i hallene

hall 4

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Betydning og bruk

som ligger eller står skjevt
Eksempel
  • båten er hall

halle

verb

Opphav

norrønt halla

Betydning og bruk

stå eller ligge på skrå;
Eksempel
  • halle framover;
  • halle mot venstre

plasthall

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør hall (1

Betydning og bruk

mer eller mindre provisorisk byggverk som i hovedsak består av en armert duk av plast

ishall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1 med isflate for ishockey og kunstløp på skøyter

maskinhall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1, 1) der det står maskiner
Eksempel
  • verkstedet har en stor maskinhall

møtehall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall der det arrangeres møter (1

mathall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall med serveringssteder og utsalgssteder for matvarer