Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 134 oppslagsord

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Eksempel
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner

brudesvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gutt som følger brudgommen under bryllupet;
jamfør brudepike

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Betydning og bruk

  1. gutt eller mann i forhold til den eller dem som han har felles foreldre med
    Eksempel
    • den eldste broren min skal gifte seg;
    • hun lekte med brødrene sine
  2. særlig i flertall: mann eller folk i forhold til person(er) av andre nasjoner eller til person(er) med felles interesser;
    jamfør broder (2)
    Eksempel
    • våre brødre i øst;
    • han har omtanke for sine brødre i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Eksempel
    • bror Johannes

propp

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. plugg, tapp, tampong
    Eksempel
    • sette en propp i et hull;
    • ha propper i ørene
  2. tykkfallen, stuttvokst person, særlig gutt
    Eksempel
    • en tykk, liten propp
  3. brukt som forsterkende førsteledd som gjør etterleddet mer intenst;
    i ord som proppfull og proppmett

rampegutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rampete gutt

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tapp’

Betydning og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller lignende, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
  2. tettvokst person (særlig gutt eller mann)
    Eksempel
    • gutten var en kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint

pode 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘plante, avlegger’

Betydning og bruk

brukt spøkefullt om (liten) gutt;
guttunge, pjokk
Eksempel
  • vår foretaksomme pode

playboy

substantiv hankjønn

Uttale

pleiˊbåi

Opphav

fra engelsk, av play ‘leke’ og boy ‘gutt’

Betydning og bruk

rik mann som bruker tiden på dyre fornøyelser, fester, vakre kvinner og lignende;

guttene på skauen

Betydning og bruk

(oftest i den uoffisielle formen gutta på skauen);
brukt om den norske motstandsbevegelsen (som lå i dekning i skogsområder) under andre verdenskrig;
Se: gutt
Eksempel
  • hytta ble brukt av gutta på skauen under krigen

de store guttene

Betydning og bruk

(oftest i den uoffisielle formen de store gutta);
de ledende på et område;
Se: gutt
Eksempel
  • 21-åringen skal gå med de store gutta i verdenscupsirkuset