Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

grunngi

verb

Betydning og bruk

begrunne, underbygge
Eksempel
- grunngi et forslag
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- et grunngitt spørsmål

motivere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør motiv

Betydning og bruk

gi motivasjon;
skape lyst og ønske hos noen;
påvirke, oppmuntre, stimulere
Eksempel
- motivere elevene til økt innsats;
- være motivert for oppgaven;
- hun motiverer jenter til å søke teknisk utdanning
være motiv (1) for;
grunngi
Eksempel
- de motiverte røykeforbudet med brannfare

nemlig

adverb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘nevnt ved navn’

Betydning og bruk

brukt for å utheve, forklare eller grunngi noe
Eksempel
- vi kom litt senere, nemlig på onsdag;
- han kjenner stedet godt – han har nemlig vært der;
- jeg kommer nemlig aldri til å gi opp!
brukt i stedet for ‘ja’ som bekreftende svar
Eksempel
- er det du som har gjort det? – Nemlig!

heuristisk

adjektiv

Betydning og bruk

som fører til praktiske resultater uten at en kan grunngi det

Eksempel

heuristisk framgangsmåte

tilskrive

verb

Betydning og bruk

skrive til
Eksempel
- alle medlemmene er tilskrevet
grunngi med, skylde på
Eksempel
- underskuddet må tilskrives dårlig planlegging

stemmegivning, stemmegiing, stemmegiving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

måte å stemme på;

det å avgi stemme

Eksempel

grunngi sin stemmegivning

begrunne

verb

Uttale

begrunˊne

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

oppgi grunn (, 7) for;

grunngi, motivere, underbygge

Eksempel

begrunne en avgjørelse;
begrunne oppsigelsen;
hvordan vil du begrunne det?
begrunne et vedtak;
antakelsen er dårlig begrunnet i forskning;
særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn

brukt som adjektiv
- utarbeide et begrunnet forslag;
- ha en begrunnet mistanke om noe;
- ha et begrunnet håp om at det skal gå bra