Bokmålsordboka
stemmegivning, stemmegiing, stemmegiving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stemmegiing | stemmegiingen | stemmegiinger | stemmegiingene |
| en stemmegiving | stemmegivingen | stemmegivinger | stemmegivingene | |
| en stemmegivning | stemmegivningen | stemmegivninger | stemmegivningene | |
| hunkjønn | ei/en stemmegiing | stemmegiinga | stemmegiinger | stemmegiingene |
| ei/en stemmegiving | stemmegivinga | stemmegivinger | stemmegivingene | |
| ei/en stemmegivning | stemmegivninga | stemmegivninger | stemmegivningene | |
Betydning og bruk
måte å stemme på;
det å avgi stemme
Eksempel
- grunngi sin stemmegivning