Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

grue 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

refleksivt: kjenne ulyst, frykt, være nervøs
Eksempel
  • grue seg til å treffe noen;
  • grue seg for å gå til tannlegen

grue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som gruve; beslektet med grav (1

Betydning og bruk

åpent ildsted

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse
Eksempel
  • kjenne en ir i seg

kran

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, fra fransk grue; av latin grus ‘trane’

Betydning og bruk

  1. innretning til å løfte og flytte (forholdsvis) tunge ting med
  2. mekanisme til å åpne og stenge vannrør, gassrør og lignende med
    Eksempel
    • krana på badet drypper

Faste uttrykk

  • stenge kranene
    • stenge tilførselen av noe
      • stenge kranene for utbetalinger
    • avslutte alkoholservering
      • utestedene måtte stenge kranene klokken halv ett

kvi, kvie

verb

Opphav

norrønt kvíða

Betydning og bruk

grue for, ha liten lyst til
Eksempel
  • det var ikke arbeidet hun kvidde for

Faste uttrykk

kvi seg

Betydning og bruk

Eksempel
  • kvi seg for reisen

grøsse

verb

Opphav

beslektet med grue (2

Betydning og bruk

plutselig skjelve eller kulse i kroppen
Eksempel
  • grøsse av skrekk;
  • jeg grøsser ved tanken;
  • det grøsser i meg

gruve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tysk Grube; samme opprinnelse som grue (1

Betydning og bruk

fordypning eller ganger under jorda der en bryter mineraler og malm
Eksempel
  • arbeide i gruva

spis

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som peis (2

Betydning og bruk

skorstein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skorsteinn, fra lavtysk schorsten; trolig av schore

Betydning og bruk

  1. åpent murt ildsted, peis, grue
  2. røykpipe
    Eksempel
    • et dampskip med to skorsteiner