Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

grue 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

refleksivt: kjenne ulyst, frykt, være nervøs
Eksempel
  • grue seg til å treffe noen;
  • grue seg for å gå til tannlegen
Artikkelside

gru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av grue (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun skriker så det er en gru;
  • tenke med gru på hjemturen;
  • skrekk og gru
Artikkelside

grue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som gruve; beslektet med grav (1

Betydning og bruk

åpent ildsted
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

grue 2

grua

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gru

Tyding og bruk

vere nervøs, kjenne ulyst, ottast (for noko framtidig)
Døme
  • grue (seg) til eksamen, til ein skal ut;
  • grue (seg) for å gå ut;
  • å, kor eg gruer (meg)!
Artikkelside

gru

substantiv hokjønn

Opphav

av grue (2

Tyding og bruk

noko fælt, uhyggje
Døme
  • tenkje med gru på heimturen;
  • ho skrik så det er ei gru
Artikkelside

grue 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med grav (1; same opphav som gruve (2

Tyding og bruk

open, mura eldstad
Døme
  • sitje framfor grua
Artikkelside

åregrime

substantiv hokjønn

Opphav

av åre (3 og grime (1, 4)

Tyding og bruk

treramme, trekarm rundt åren eller grua
Artikkelside