Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

gratinere

verb

Opphav

fra fransk; av grateng

Betydning og bruk

gi en matrett en gyllenbrun skorpe ved å steke i stekeovn
Eksempel
  • gratinere grønnsaker
  • brukt som adjektiv
    • gratinert løksuppe

grateng

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk gratin ‘skorpe i gryte’

Betydning og bruk

matrett av opphakket, kokt kjøtt eller fisk eller grønnsaker i tykk, hvit saus tilsatt egg, stekt i stekeovn;
jamfør gratinere