Bokmålsordboka
gratinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gratinere | gratinerer | gratinerte | har gratinert | gratiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gratinert + substantiv | gratinert + substantiv | den/det gratinerte + substantiv | gratinerte + substantiv | gratinerende |
Opphav
fra fransk; av gratengBetydning og bruk
gi en matrett en gyllenbrun skorpe ved å steke i stekeovn
Eksempel
- gratinere grønnsaker
- brukt som adjektiv
- gratinert løksuppe