Bokmålsordboka
grateng
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grateng | gratengen | gratenger | gratengene |
Opphav
av fransk gratin ‘skorpe i gryte’Betydning og bruk
matrett av opphakket, kokt kjøtt eller fisk eller grønnsaker i tykk, hvit saus tilsatt egg, stekt i stekeovn;
jamfør gratinere