Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 133 oppslagsord

fysikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk physike (tekhne) ‘natur(lære)’ av physis ‘natur’

Tyding og bruk

  1. lære om den uorganiske naturen og fenomena der
    Døme
    • studere fysikk
  2. kroppstilstand, konstitusjon (3)
    Døme
    • ha ein god fysikk;
    • trene opp fysikken
Artikkelside

privatist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eksamenskandidat som har førebudd seg privat eller på ein skule utan eksamensrett (1
Døme
  • gå opp som privatist i fysikk og matematikk
Artikkelside

metafysikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av gresk , opphavleg nemning på det verket av Aristoteles som følgjer etter skriftene hans om fysikk; jamfør meta-

Tyding og bruk

  1. lære om verda i det heile og dei eigenlege årsakene til alt som er
  2. lære om det som er utanfor den fysiske verda og røynslene
  3. livsfjern spekulasjon
Artikkelside

polaritet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at krefter eller prosessar verkar i motsett lei i høve til kvarandre
    Døme
    • mennesket kan ha ein polaritet i sitt indre
  2. i fysikk: det at noko er i ein polarisert tilstand
    Døme
    • metallplater som har ladningar med motsett polaritet
Artikkelside

Oe

symbol

Opphav

forkorting for den internasjonale nemninga oersted

Tyding og bruk

i fysikk: symbol for ørsted
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

Pa

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for grunnstoffet protactinium
  2. i fysikk: symbol for pascal
Artikkelside

oppdrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: sum av trykkrefter som verkar mot overflata av ein lekam når han er heilt eller delvis nedsøkkt i væske eller gass
    Døme
    • Arkimedes’ lov om oppdrift
  2. i overført tyding: trong og evne til å kome seg fram i samfunnet
    Døme
    • ha oppdrift i seg
Artikkelside

pascal

substantiv hankjønn

Uttale

paskalˊl

Opphav

etter namnet til den franske matematikaren og filosofen Blaise Pascal, 1623–1662

Tyding og bruk

i fysikk: måleining for trykk = 1 newton/m2;
symbol Pa
Artikkelside

motpol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: motsett pol (1, 2)
  2. i overført tyding: rak motsetning;
    jamfør pol (1, 4)
    Døme
    • vere motpolen til nokon;
    • partiet er ein tydeleg motpol til regjeringspartia
Artikkelside
Side 1 av 14