Nynorskordboka
oppdrift
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei oppdrift | oppdrifta | oppdrifter | oppdriftene |
Tyding og bruk
- i fysikk: sum av trykkrefter som verkar mot overflata av ein lekam når han er heilt eller delvis nedsøkkt i væske eller gass
Døme
- Arkimedes’ lov om oppdrift
- i overført tyding: trong og evne til å kome seg fram i samfunnet
Døme
- ha oppdrift i seg