Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

fylde 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt fylli femininum, av full; samme opprinnelse som fylle (

Betydning og bruk

rikelig mengde;
overflod
Eksempel
- boka inneholder en fylde av opplysninger
sterk og rund klang;
jamfør klangfylde
Eksempel
- flygelet har en bemerkelsesverdig fylde

Faste uttrykk

i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

suse sterkt;
syde, skumme
Eksempel
- bekken bruser;
- kjenne at det bruser i blodet
bre seg i stor fylde
Eksempel
- håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

bruse med fjærene
- om fugl: reise fjærene
  påfuglen bruste med fjærene
- om person: gjøre seg viktig, vise seg
bruse opp
om person: fare opp i sinne

meningsfylde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at noe har en dypere mening;

jamfør fylde (, 1)

i tidens fylde

Betydning og bruk

på det tidspunktet da tiden for noe er inne;

fruktighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

særlig om vin: det å ha lukt og smak som minner om frukt

Eksempel

en vin med fylde og fruktighet

fyldig

adjektiv

Opphav

av fylde ( og fylle (

Betydning og bruk

rund, tykk, frodig
Eksempel
- fyldige former;
- hun er fyldig;
- ha fyldig hår
utførlig, dekkende
Eksempel
- gi en fyldig beskrivelse av noe;
- fyldige opplysninger;
- et fyldig program
klangfull, dyp (2, 3)
Eksempel
- en fyldig stemme
rikt og kraftig sammensatt
Eksempel
- fyldig smak;
- en fyldig saus

bitterhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

det at noe har bitter smak
Eksempel
- fin fylde og god bitterhet
følelse av å være krenket
Eksempel
- bli fylt av bitterhet;
- bemerkningen skapte stor bitterhet