Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

fungere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. gjøre tjeneste
    Eksempel
    • fungere som trener
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • fungerende formann, statsminister
  2. fylle oppgaven sin
    Eksempel
    • maskinen, samarbeidet, systemet, hjertet fungerer (godt)

resosialisere

verb

Opphav

av re- og sosialisere

Betydning og bruk

gjøre i stand til å fungere i samfunnet igjen (etter sykdomsperiode, fengselsopphold eller lignende)
Eksempel
  • resosialisere domfelte

brukermedvirkning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at bruker har medvirkning på hvordan noe skal fungere

organisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte noe er bygd opp eller ordnet på;
    måte noe er lagt til rette på for å fungere best mulig
    Eksempel
    • organiseringen av arbeidet fungerte godt;
    • det er for dårlig organisering av de kommunale tjenestene
  2. det å gå sammen om noe;
    det å slutte seg til en (fag)forening
    Eksempel
    • de arbeider i en sektor med lav organisering

olje 2

verb

Betydning og bruk

  1. smøre med olje;
    sette inn med olje
    Eksempel
    • olje et lager;
    • vi oljet det nye gulvet
  2. i overført betydning: få til å gli;
    få til å fungere
    Eksempel
    • olje samfunnsmaskineriet

Faste uttrykk

  • som et olja lyn
    i stor fart

nyresvikt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at nyrene helt eller delvis opphører å fungere;
jamfør uremi

intuitiv

adjektiv

Betydning og bruk

som bygger på eller er preget av intuisjon
Eksempel
  • ha en intuitiv forståelse av hva som vil fungere
  • brukt som adverb:
    • hun kjenner intuitivt at noe er galt

optimal

adjektiv

Opphav

gjennom nylatin; fra latin optimus ‘best’

Betydning og bruk

best mulig;
gunstigst
Eksempel
  • optimal utnytting av ressursene
  • brukt som adverb:
    • fungere optimalt

sitte som en kule

Betydning og bruk

fungere perfekt;
Se: kule
Eksempel
  • vitsen satt som en kule

kule 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tysk Kugel

Betydning og bruk

  1. geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
  2. stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en kule (1, 1)
  3. Eksempel
    • kulene pep rundt ørene
  4. Eksempel
    • bli norsk mester i kule

Faste uttrykk

  • gå/komme som en kule
    bevege seg i stor fart
    • hun kom som en kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som en kule
  • sitte som en kule
    fungere perfekt
    • vitsen satt som en kule