Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

frøken

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; opprinnelig diminutiv av frue

Betydning og bruk

  1. tittel (2) for ugift kvinne eller ung kvinne som en ikke vet om er gift eller ikke;
    forkortet fr.
    Eksempel
    • frøken Dal;
    • en gammel frøken;
    • vær så god, frøken
  2. eldre betegnelse for kvinnelig lærer i (barne)skolen

mademoiselle

substantiv hankjønn

Uttale

madmoaselˊl

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

om franske forhold: frøken (1);
forkortet Mlle.

mamsell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk mademoiselle

Betydning og bruk

foreldet: frøken (1)

miss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, sammentrekning av mistress ‘husmor’

Betydning og bruk

  1. i engelskspråklige land: (tittel for) frøken
  2. Eksempel
    • miss Norge

snerpete, snerpet

adjektiv

Betydning og bruk

som lett tar moralsk anstøt
Eksempel
  • en snerpete gammel frøken

signorina

substantiv hankjønn

Uttale

sinjåriˊna

Betydning og bruk

señorita

substantiv hankjønn

Uttale

senjåriˊta

Betydning og bruk

frk.

forkorting

Betydning og bruk

tidligere forkorting for frøken (1);
jamfør fr.

fr.

forkorting

Betydning og bruk

  1. forkorting for fru og frøken
  2. forkorting for fredag