Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

framheve, fremheve

verb

Betydning og bruk

gjøre tydelig;
legge vekt på;
understreke
Eksempel
  • framheve nødvendigheten av noe;
  • framheve fordelene ved ordningen;
  • artikkelen framhevet innvandrernes situasjon;
  • den mørke bakgrunnen framhever bildet
Artikkelside

privatisere

verb

Betydning og bruk

  1. overføre offentlig eiendom eller drift til private
    Eksempel
    • partiet vil privatisere den nasjonaliserte industrien
  2. framstille som en privat (2, 2) eller personlig sak;
    framheve personlige, ikke-allmenne forhold
    Eksempel
    • privatisere det religiøse liv;
    • en må ikke privatisere alvorlige samfunnsproblemer
Artikkelside

mene, meine

verb

Opphav

norrønt meina; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha i tankene;
    tenke på;
    sikte til
    Eksempel
    • det mener du ikke!
    • si det en mener;
    • jeg skjønner ikke hva du mener
  2. ha til hensikt
    Eksempel
    • hun mente ikke å gjøre noe galt;
    • det var ikke så galt ment som det var sagt;
    • mene alvor;
    • han mente det godt
  3. tro, synes
    Eksempel
    • jeg mener at jeg så det i avisen i går;
    • han visste ikke hva han skulle mene om den saken
  4. brukt for å framheve noe som et faktum
    Eksempel
    • ja, det skulle jeg mene!

Faste uttrykk

  • mene på
    ha til hensikt
    • hun var ment på å reise
Artikkelside

lyssette

verb

Betydning og bruk

lyse opp noe (for å framheve det)
Eksempel
  • lyssette en bygning;
  • scenen er lyssatt i varme farger;
  • de har lyssatt torget
Artikkelside

hvor

adverb

Opphav

norrønt hvar

Betydning og bruk

  1. brukt spørrende om sted: på eller til hvilket sted
    Eksempel
    • hvor er du?
    • hvor tok han veien?
  2. der, på det stedet som
    Eksempel
    • bli hvor du er;
    • jeg synes jeg ser deg hvor jeg enn snur meg
  3. brukt spørrende om antall, utstrekning eller lignende
    Eksempel
    • hvor mange vil du ha?
    • hvor langt er det dit?
  4. innleder en leddsetning foran adjektiv for å framheve høy grad
    Eksempel
    • den kjolen skal jeg ha, hvor dyr den så er
  5. innleder en indirekte spørrende leddsetning
    Eksempel
    • han spurte hvor hun kom fra;
    • jeg visste ikke hvor vi skulle gå

Faste uttrykk

  • hvor som helst
    likegyldig på hvilket sted;
    overalt
Artikkelside

individualisere

verb

Opphav

fra fransk eller tysk; jamfør individ

Betydning og bruk

  1. framheve et individs særpreg
    Eksempel
    • personene i stykket blir ikke individualisert, de er bare typer
  2. tilpasse til det enkelte individ
    Eksempel
    • vi individualiserer treningen til den enkelte
    • brukt som adjektiv:
      • legge vekt på individualisert undervisning
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
Artikkelside

hovedvekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. største vekt eller fokus;
    Eksempel
    • dette er en avis med hovedvekt på kultur
  2. Eksempel
    • hovedvekten av gjestene var lokale

Faste uttrykk

  • legge hovedvekten på
    framheve, behandle (noe) særskilt grundig;
    fokusere på;
    legge størst vekt på
Artikkelside

legge hovedvekten på

Betydning og bruk

framheve, behandle (noe) særskilt grundig;
fokusere på;
legge størst vekt på;
Artikkelside

intet mindre enn

Betydning og bruk

brukt for å framheve noe;
Se: ingen
Eksempel
  • dette er intet mindre enn imponerende
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

framheve

framheva

verb

Tyding og bruk

gjere tydeleg;
leggje vekt på;
streke under
Døme
  • drakta framhevar den slanke figuren;
  • framheve dei gode sidene
Artikkelside

privatisere

privatisera

verb

Opphav

av privat (2

Tyding og bruk

  1. overføre offentleg eigedom eller drift til private
    Døme
    • privatisere den nasjonaliserte industrien
  2. framstille som ei privat (2, 2) eller personleg sak;
    framheve personlege, ikkje-allmenne tilhøve
    Døme
    • kristenlivet er privatisert
Artikkelside

meine

meina

verb

Opphav

norrønt meina; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha i tankane;
    tenkje på;
    sikte til
    Døme
    • pengane var meinte som ei gåve;
    • kva meiner du med det?
    • eg skjønar ikkje kva du meiner
  2. føle eller tenkje inst inne
    Døme
    • det var ikkje så gale meint som det var sagt;
    • seie det ein meiner;
    • meine alvor;
    • meine det godt;
    • det var sikkert godt meint
  3. tru, synast
    Døme
    • eg meiner eg såg det i avisa i går;
    • meine seg snytt;
    • ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
  4. brukt for å framheve noko som eit faktum
    Døme
    • ja, det skulle eg meine!

Faste uttrykk

  • meine på
    hevde, påstå;
    ha til siktemål
    • han meinte på å dra
Artikkelside

lyssetje, ljossetje, lyssette, ljossette

lyssetja, ljossetja, lyssetta, ljossetta

verb

Tyding og bruk

lyse opp noko (for å framheve det)
Døme
  • dei har planar om å lyssetje fossen;
  • vintersola lyssette det vakre kyrkjerommet
Artikkelside

understreke

understreka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. setje strek under
    Døme
    • understreke eit ord i teksta
  2. streke under, framheve, presisere
    Døme
    • understreke alvoret;
    • understreke at det hastar
Artikkelside

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

  1. brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
    Døme
    • kvar har nok med sitt;
    • la kvar få sitt;
    • to eple på kvar;
    • kvar sin dag;
    • dei fekk kvart sitt eple
  2. brukt for å omfatte alle
    Døme
    • kvar dag;
    • kvart år
    • brukt som substantiv:
      • dei har tolv av kvart til middagsselskap
  3. brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
    Døme
    • kvar den stein;
    • kvart øret
  4. innleier ei indirekte spørjande leddsetning
    Døme
    • ho spurde kvar han kom frå;
    • dei visste kvar dei skulle gå

Faste uttrykk

  • gå kvar sin veg
    skilje lag
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • kvar for seg
    åtskild, separat
    • dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • kvar sin smak
    brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • litt etter kvart
    litt om gongen
    • forholda endra seg litt etter kvart
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside

individualisere

individualisera

verb

Opphav

frå fransk eller tysk; jamfør individ

Tyding og bruk

  1. framheve det særmerkte for eit individ
    Døme
    • førenamnet individualiserer, etternamnet kategoriserer
  2. tilpasse til det einskilde individet
    Døme
    • dei individualiserer kosthaldet til kvar einskild
    • brukt som adjektiv:
      • individualisert opplæring
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
Artikkelside

hovudvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. største vekt eller fokus;
    Døme
    • avisa har hovudvekta på kultur
  2. Døme
    • hovudvekta av turistane var svenske

Faste uttrykk

  • leggje hovudvekta på
    framheve;
    fokusere på;
    leggje størst vekt på
Artikkelside

leggje hovudvekta på

Tyding og bruk

framheve;
fokusere på;
leggje størst vekt på;
Sjå: hovudvekt
Artikkelside
Side 1 av 4