Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forse 2

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (

Faste uttrykk

forse seg mot
gjøre overtredelse mot;
bryte
forse seg mot fartsgrensen
forse seg på
- ta feil av
  forse seg på sin upålitelige bror
- bli for opptatt av;
  henge seg opp i
  forse seg på bagateller

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forsetje, forsette

forsetja, forsetta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

setje gale;
forleggje;
misse (1, tape (2
Døme
- forsetje saksa
øyde opp, sløse bort
Døme
- forsetje pengane
føre, drive ut or kurs
Døme
- skipet vart forsett
setje i knipe;
presse (hardt);
gå hardt på;
plage (2;
pine (2
Døme
- myggen er åt å forsetje meg
forgjere;
ta makta over
Døme
- bli forsett av redsle

forsjå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (

Faste uttrykk

forsjå seg mot
misfare seg mot;
forsynde seg mot
forsjå seg mot grannen sin
forsjå seg på
- sjå feil på;
  ta feil av
  forsjå seg på ein uredeleg samarbeidspartnar
- bli for oppteken av;
  bli hugteken i
  forsjå seg på ei jente;
  forsjå seg på ein gut

forsett 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forsetje

Tyding og bruk

lei (, utgjord, forbaska

Døme

forsett (til) vêr