Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

forgå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for (

Tyding og bruk

gå til grunne;
bli til inkjes;
ta slutt, kverve, døy
Døme
- himmel og jord skal forgå;
- eg forgår av latter
få makta over;
plage hardt
Døme
- sorga forgjekk han

Faste uttrykk

forgå seg
gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
misfare seg;
synde
forgå seg mot regelverket;
ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny

kjene

kjena

verb

Tyding og bruk

forgå av tørste (og svolt);

tærast bort

Døme

eg er så tørst at eg kjenar

forgå seg

Tyding og bruk

gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;

misfare seg;

Sjå: forgå

Døme

forgå seg mot regelverket;
ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny

smekte

smekta

verb

Opphav

lågtysk smachten ‘forgå av svolt’

Tyding og bruk

lengte inderleg etter;

jamfør vansmekte

forgåast

verb

Tyding og bruk

forgå (1), gå under
- dersom verda forgåst;
- rikdom forgåst – er forgjengeleg

forgjengeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med forgå

Tyding og bruk

som ein gong skal forgå;

ikkje varig

Døme

forgjengelege verdiar