Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

foreskrive

verb

Opphav

fra tysk; av fore-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • legen foreskrev en medisin
  2. Eksempel
    • slik loven foreskriver
    • brukt som adjektiv
      • etter foreskrevne regler;
      • på foreskreven måte

preseptor

substantiv hankjønn

Uttale

presepˊtor, i flertall presepˊtorer; preseptoˊrer

Opphav

av latin praecipere ‘foreskrive, undervise’

Betydning og bruk

om eldre forhold: privatlærer

ordinere

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Betydning og bruk

  1. vie til prest eller biskop
  2. forordne eller foreskrive en kur eller et legemiddel
    Eksempel
    • legen ordinerte diett

skrifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som skrift (1 egentlig ‘det å foreskrive en bot’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gå til skrifte;
  • stå skrifte

Faste uttrykk

  • stå til skrifte for
    bli irettesatt
  • ta i skrifte
    ta i forhør og irettesette

reglementere

verb

Uttale

utt -ment-

Betydning og bruk

som adjektiv i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

  • reglementert antrekk
    etter reglementet (i militæret, i helsevesenet), uniform

forskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med foreskrive

Betydning og bruk

  1. anvisning om hva slags prosedyre eller atferd som skal følges;
    Eksempel
    • følge forskriftene til punkt og prikke;
    • ta medisin etter legens forskrift
  2. i jus: utfyllende bestemmelse med hjemmel i lov
    Eksempel
    • forskriftene til ny våpenlov er ute på høring;
    • sprengstoffet var ikke oppbevart i samsvar med forskriftene

forordne

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bestemme et medisinsk tiltak;
    Eksempel
    • legen forordnet en kur;
    • legen forordnet rett behandling;
    • forordne en diett
  2. bestemme, særlig ved lov
    Eksempel
    • forordne dødsstraff;
    • slik det er forordnet i loven;
    • kongen forordner et påbud

anordne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk