Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

flagge

verb

Betydning og bruk

  1. ha flagg heist eller hengt ut
    Eksempel
    • flagge for noen;
    • hele byen flagger i dag
  2. gi tegn med flagg
    Eksempel
    • bli flagget inn som vinner av billøpet
  3. gjøre kjent, vise fram;
    briske seg
    Eksempel
    • flagge sin misnøye;
    • partiet har flagget sitt standpunkt i saken;
    • ikke ha så mye å flagge med

Faste uttrykk

  • flagge hjem
    registrere skip i hjemlandet igjen;
    flytte virksomhet tilbake til hjemlandet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • flagge ut
    registrere skip utenlands, under bekvemmelighetsflagg;
    flytte virksomhet utenlands

flagg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

(oftest rektangulært) tøystykke med bestemte farger og mønstre, brukt til å symbolisere en nasjon, en organisasjon, et firma eller lignende
Eksempel
  • det norske flagget;
  • heise flagget;
  • fire flagget;
  • vifte med flagget;
  • med flagget på halv stang

Faste uttrykk

  • gå ned med flagget til topps
    gi seg uten å fire på prinsippene og idealene sine;
    gi tapt med æren i behold
  • seile under falskt flagg
    utgi seg for en annen enn den en er;
    skjule sine hensikter
  • tone flagg
    vise hvem en er og hva en står for;
    markere seg

Nynorskordboka 4 oppslagsord

flagge

flagga

verb

Tyding og bruk

  1. ha flagg heist eller hengt ut
    Døme
    • alle flaggar i dag;
    • flagge for nokon
  2. gje teikn med flagg
    Døme
    • flagge for offside
  3. gjere kjend, syne fram;
    briske seg
    Døme
    • ho vil ikkje flagge standpunkt;
    • dei flagga forhandlingsvilje;
    • han har ingen ting å flagge med

Faste uttrykk

  • flagge heim
    registrere skip i heimlandet igjen;
    flytte verksemd tilbake til heimlandet
  • flagge på halv stong
    la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • flagge ut
    registrere skip utanlands, under framandflagg;
    flytte verksemd utanlands

flagg

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

(oftast rektangulært) tøystykke med visse fargar og mønster, brukt til å symbolisere ein nasjon, ein organisasjon, eit firma eller liknande
Døme
  • det norske flagget;
  • heise flagget;
  • fire flagget;
  • vifte med flagget;
  • med flagget på halv stong

Faste uttrykk

  • gå ned med flagget til topps
    gje seg utan å fire på prinsippa og ideala sine;
    gje tapt med ære
  • segle under falskt flagg
    løyne det ein eigenleg er
  • tone flagg
    vise kva ein eigenleg er eller meiner;
    markere seg

vaie

vaia

verb

Opphav

frå nederlandsk ‘flagre, blåse’; samanheng med vind (1

Tyding og bruk

svinge att og fram (i vinden)
Døme
  • flagga vaiar over heile byen

blafre

blafra

verb

Opphav

av blaffe

Tyding og bruk

  1. om lys, eld: blaffe (1) snøgt og sterkt
    Døme
    • lysa blafra i trekken;
    • blafrande nordlys
  2. om segl, flagg o.l.: slå i lufta;
    Døme
    • flagga blafra i vinden