Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

festningsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

fortifisere

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • de begynte å fortifisere byen

befestning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

befesˊtning

Betydning og bruk

  1. det å befeste (1) noe
    Eksempel
    • en befestning av tradisjonelle familieverdier
  2. Eksempel
    • befestningene i Ytre Oslofjord

voll 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk wal ‘demning’; fra latin vallum ‘forskansning’

Betydning og bruk

lang forhøyning av jord eller murverk, bygd opp som forskansning i festningsverk eller med tanke på landskapsregulering
Eksempel
  • festningsvoll, jordvoll;
  • en gammel festning omgitt av voller og graver

fortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fortificare ‘gjøre sterk’

Betydning og bruk

  1. læren om å bygge festninger og bygg slik at de best står mot våpenangrep

fort 1

substantiv intetkjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Betydning og bruk

selvstendig festningsverk

forsvarsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

anlegg som er utbygd til å stå imot militært angrep, festningsverk

desarmere

verb

Uttale

desarmeˊre

Opphav

av fransk dés- og armer ‘væpne’

Betydning og bruk

  1. fjerne skyts fra (festningsverk eller krigsskip);
    Eksempel
    • desarmere et fartøy
  2. fjerne tennmekanismen fra
    Eksempel
    • desarmere en mine

citadell

substantiv intetkjønn

Uttale

sitadelˊl

Opphav

av italiensk cittadella ‘liten by’

Betydning og bruk

sterkt indre festningsverk i en større festning

bygdeborg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

primitivt festningsverk (fra folkevandringstiden)