Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
feltherre
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
Feldherr
Betydning og bruk
hærfører
Artikkelside
marskalk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘stallmester’
;
av
gammelhøytysk
marah
‘merr’ og
scalc
‘tjener’
Betydning og bruk
om utenlandske forhold: høyeste general i en hær
;
feltherre
,
marsjall
øverste hoffembetsmann
som etterledd i ord som
hoffmarskalk
person som ordner og leder et høytidelig opptog
;
æresvakt ved kisten i en begravelse
Artikkelside
marsjall
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
tysk
;
samme opprinnelse som
marskalk
Betydning og bruk
om utenlandske forhold: høyeste general i hæren
;
feltherre
,
marskalk
(1)
Artikkelside
hærfører
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øverstkommanderende for en større hærstyrke i krig
;
feltherre
Artikkelside