Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fatte

Betydning og bruk

Eksempel
  • bringe noen ut av fatning;
  • ta noe med fatning

Faste uttrykk

  • miste fatningen
    få panikk

Nynorskordboka 12 oppslagsord

fatning

substantiv hokjønn

Opphav

av fate og fatte

Tyding og bruk

åndeleg jamvekt;
Døme
  • ta noko med fatning

Faste uttrykk

  • miste fatninga
    få panikk

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

miste hovudet

Tyding og bruk

miste fatninga;
bli rådvill;
Sjå: hovud
Døme
  • han mistar hovudet når han blir stressa

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. forside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage

ha is i magen

Tyding og bruk

vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
ikkje miste fatninga;
halde hovudet kaldt;
Sjå: mage

koke over

Tyding og bruk

Sjå: koke
  1. fosse over kanten på kokekar
    Døme
    • grauten kokte over
  2. miste fatninga
    Døme
    • det kokte over for ho

koke 2

koka

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin coquere, samanheng med kokk (2; kjøken

Tyding og bruk

  1. om væske eller det som er i væska: ha slik temperatur at væska går over til damp;
    vere på kokepunktet
    Døme
    • vatnet koker;
    • potetene kokte;
    • suppa har kokt lenge nok
  2. få til å koke (2, 1)
    Døme
    • koke graut;
    • koke poteter;
    • koke middag
  3. lage til eller vinne ut ved koking
    Døme
    • koke saft av blåbær
  4. vere i sterk og uroleg rørsle
    Døme
    • havet larmar og koker;
    • silda koker ute på fjorden
  5. vere i sterk sinnsrørsle;
    jamfør kokande (2)
    Døme
    • det kokte i han;
    • koke av sinne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke saman
    • koke i hop ei historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn krafta
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • det heile kokte ned til eit spørsmål om økonomi
  • koke opp
    • varme opp til kokepunktet
      • koke opp suppa
    • finne på, dikte opp
      • koke opp ei historie
  • koke over
    • fosse over kanten på kokekar
      • grauten kokte over
    • miste fatninga
      • det kokte over for ho
  • koke saman
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • avisa kokte saman ei sak
  • koke ut
    vinne ut noko ved koking
    • koke ut kraft av kjøtbein

konsept

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; jamfør konsipere

Tyding og bruk

  1. utkast eller kladd til eit skriftleg arbeid
  2. plan for utvikling av eit nytt produkt eller liknande
    Døme
    • utvikle eit konsept der oppleving er ein viktig ingrediens

Faste uttrykk

  • gå frå konsepta
    miste fatninga

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. ordleggingsmåte, uttrykksmåte
    Døme
    • bunden stilpoesi;
    • munnleg stil
    • form, måte (1, (heilskaps)preg
      • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
    • smakfull, forfina måte
      • ei framferd med stil og eleganse
    • omfang;
      dimensjon, skala
      • drive i stor stil
  2. (kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil, gotisk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  3. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  4. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
    • særleg i skihopp:
      • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • kome ut av stilen
    òg: miste fatninga

kome ut av stilen

Tyding og bruk

òg: miste fatninga;
Sjå: stil