Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

etasje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. del av bygning med rom som ligger på samme plan;
    horisontaldelt avdeling av bygning
    Eksempel
    • hvilken etasje bor du i?
    • huset har fem etasjer
  2. enkelt nivå eller plan av noe som er oppdelt i vannrette lag
    Eksempel
    • en buss med to etasjer
Artikkelside

gulv, golv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt golf

Betydning og bruk

  1. horisontalt lag (av bord (2, 2), betong, fliser eller lignende) som utgjør grunnflaten i et hus eller rom
    Eksempel
    • vaske gulvet;
    • legge nytt gulv;
    • gå over gulvet;
    • se ned i gulvet;
    • store vinduer fra gulv til tak
  2. flate som minner om et gulv (1)
    Eksempel
    • bygge et utendørs gulv;
    • det lå vann på gulvet i bilen
  3. i overført betydning: nedre grense for noe;
    motsatt tak (1, 3)
    Eksempel
    • sette et gulv for lønnskravene

Faste uttrykk

  • gå i gulvet
    falle ned;
    deise over ende
  • på ett gulv
    i én etasje
    • de har alt på ett gulv
  • på gulvet
    på grunnplanet (2 i en fabrikk, bedrift eller annen arbeidsplass;
    jamfør guttene på gulvet
    • jobbe på gulvet i fiskeindustrien;
    • de som er på gulvet i utelivsbransjen
Artikkelside

mesanin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk mezzanino, diminutiv av mezzano; fra latin medianus ‘den mellomste’

Betydning og bruk

lav etasje som er innskutt mellom etasjer med større høyde
Artikkelside

ligge

verb

Opphav

norrønt liggja

Betydning og bruk

  1. om person eller dyr: være i mer eller mindre vannrett stilling
    Eksempel
    • noen liker best å ligge på magen, andre på siden;
    • katten lå på sofaen
    • brukt som adjektiv:
      • liggende stilling
  2. være på et bestemt sted, ofte over tid;
    være i en bestemt stilling
    Eksempel
    • boka ligger på bordet;
    • pengene ligger i skuffen;
    • leiligheten ligger i tredje etasje;
    • huset ligger fint til;
    • prisen ligger på ca. 100 kr;
    • renholdsverket ligger under kommunen;
    • skipet ligger i havn;
    • ligge i fjellet
  3. i overført betydning: være naturlig, forståelig;
    henge sammen med;
    Eksempel
    • det ligger nær å tro det;
    • forklaringen ligger nok i at de har lite penger
  4. hvile i seng, holde senga
    Eksempel
    • ligge til sengs;
    • ligge syk;
    • ligge og fryse
  5. være utbredt over, dekke (2, 1)
    Eksempel
    • det ligger snø på marka
  6. være i en viss tilstand
    Eksempel
    • golvet lå fullt av klær;
    • ligge i bløt;
    • planene lå i grus;
    • ligge værfast;
    • ligge i trening

Faste uttrykk

  • ligge an
    være plassert i forhold til andre;
    se ut til å ville bli, ha utsikt til, tegne til
    • det norske laget lå godt an etter første etappe
  • ligge etter
    ikke (greie å) holde følge
  • ligge for døden
    være døende;
    ligge på dødsleiet
    • ligge for døden i en uke;
    • det året hun lå for døden
  • ligge for
    passe til evnene og interessene til noen
    • grammatikk ligger ikke for meg
  • ligge i
    implisere, bety
    • hva ligger det i uttrykket?
  • ligge med
    ha samleie med
  • ligge nede
    ikke være i virksomhet
    • foreningen ligger nede for tiden
  • ligge noe under
    være skjult eller hemmelig
    • her ligger det noe under
  • ligge over
    • om person: overnatte
    • om fartøy: helle over på siden
  • ligge på det siste
    være nær ved å dø;
    ligge for døden
  • ligge på likstrå
    ligge på seng fram til begravelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • ligge til
    høre til
    • det ligger til sykdommen å bli svært sliten
  • ligge under for
    være avhengig av
    • hun lå under for alkoholen
Artikkelside

niende

adjektiv

Opphav

norrønt niúndi

Betydning og bruk

som er nummer ni i en rekkefølge;
ordenstall til ni (9.)
Eksempel
  • det er den niende serierunden;
  • de bor i niende etasje
Artikkelside

kryperom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

luftrom mellom første etasje og bakken i hus uten kjeller
Artikkelside

låve

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt láfi, lófi

Betydning og bruk

  1. bygning til å oppbevare stråfôr og korn i;
  2. lagerrom for stråfôr og korn, oftest i andre etasje i en løe (2)
  3. driftsbygning der lagerrom for høy og korn, fjøs og eventuelt andre husdyrrom er samlet under ett tak;
Artikkelside

lån 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lǫn ‘dunge’, jamfør færøysk lon ‘lang bygning’

Betydning og bruk

  1. stabel av stokker, kornband eller lignende
  2. lang (låve)bygning
  3. langstrakt våningshus med flere rom og med mer enn én etasje
Artikkelside

nede

adverb

Opphav

norrønt niðri

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger lavere enn et annet eller på et nivå som er lavt i forhold til et annet;
    motsatt oppe (1, 1)
    Eksempel
    • temperaturen var nede i –20 °C;
    • badet er nede i første etasje;
    • sola er nede;
    • fra balkongen så vi menneskene nede på gata;
    • nede ved vannkanten
  2. ved kysten;
    på et sørligere sted
    Eksempel
    • de bor nede i Italia
  3. lenger borte
    Eksempel
    • nede ved døra
  4. ute av drift eller funksjon
    Eksempel
    • datamaskinen er nede

Faste uttrykk

  • holde nede
    hindre i å utvikle seg;
    kue
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • langt nede
    mismodig, ute av humør, deprimert
    • han var langt nede fordi han hadde mistet jobben
  • ligge nede
    ikke være i virksomhet
    • foreningen ligger nede for tiden
Artikkelside

loftetasje, loftsetasje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

etasje under taket i et hus;
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

etasje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. del av bygning med rom som ligg på same plan;
    horisontaldelt avdeling av ein bygning
    Døme
    • bu i første etasje;
    • huset har to etasjar pluss loft
  2. einskilt nivå eller plan av noko som er delt opp i vassrette lag
    Døme
    • ei kake i tre etasjar
Artikkelside

mesanin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk mezzanino, diminutiv av mezzano; frå latin medianus ‘den mellomste’

Tyding og bruk

låg etasje som er skoten inn mellom etasjar med større høgd
Artikkelside

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside

niande

adjektiv

Opphav

norrønt níundi

Tyding og bruk

som er nummer ni i ei rekkjefølgje;
rekkjetal til ni (9.)
Døme
  • det er det niande albumet dei gjev ut;
  • leilegheita ligg i niande etasje
Artikkelside

kryperom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

luftrom mellom første etasje og bakken i hus utan kjellar
Artikkelside

lån 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lǫn ‘dunge’, jamfør færøysk lon ‘lang bygning’

Tyding og bruk

  1. oppstabla hop av stokkar, kornband eller liknande
  2. lang (løe)bygning
  3. langstrekt våningshus med fleire rom og med meir enn éin etasje
Artikkelside

loft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lopt; same opphav som luft

Tyding og bruk

  1. etasje eller rom under taket i eit hus;
    Døme
    • ha soverom og bad på loftet
  2. tak i eit rom;
    Døme
    • det er lågt under loftet
  3. lafta bygning i to høgder, ofte med svalgang, med nedste høgda brukt som lagerrom mellom anna for mat og øvste høgda brukt som gjesterom eller til oppbevaring av til dømes kister og klede;
Artikkelside

loftetasje, loftsetasje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

etasje under taket i eit hus;
Artikkelside

på eitt golv

Tyding og bruk

i éin etasje;
Sjå: golv
Døme
  • dei har alt på eitt golv
Artikkelside

golvflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samla areal av golv i ein etasje eller i ein heil bygning
Døme
  • eit hus med 150 m2 golvflate
Artikkelside
Side 1 av 3