Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

erklæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • skrive under en erklæring om noe;
  • avgi en erklæring;
  • en formell erklæring om landesorg

programerklæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

erklæring fra et politisk parti, en ny regjering eller lignende om hvilket programposter en tar sikte på å følge
Eksempel
  • den nye statsministeren kom med en programerklæring

protest

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av protestere

Betydning og bruk

  1. det å gi til kjenne i ord eller handling at en tar avstand fra noe;
    Eksempel
    • nedlegge protest mot en avgjørelse;
    • lederen gikk i protest mot styrevedtaket
  2. offentlig erklæring om at en veksel ikke er blitt akseptert eller betalt i rett tid
    Eksempel
    • protester opptas i regelen av notarius publicus

menneskerettighetserklæring, menneskerettserklæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

erklæring om menneskerettigheter
Eksempel
  • den franske menneskerettighetserklæringen av 1789;
  • FNs menneskerettighetserklæring

mortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør mortifisere

Betydning og bruk

erklæring ved dom om at et dokument eller en påstand er ugyldig eller satt ut av kraft

ultimatum

substantiv intetkjønn

Opphav

middelalderlatin; beslektet med ultimo

Betydning og bruk

(erklæring med) siste krav før kraftigere tiltak settes i verk
Eksempel
  • stille, komme med et ultimatum;
  • landet fikk ultimatumet: øyeblikkelig tilbaketrekning eller krig

kompetanseerklæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

erklæring om at en er kjent kompetent til en stilling

krigserklæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. erklæring fra en stat til en annen om at det er krig mellom dem
  2. i overført betydning: utsagn eller handling som utløser en konfrontasjon eller konflikt
    Eksempel
    • bøndene oppfattet vedtaket som en ren krigserklæring

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere, betydning 2 etter tysk

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift med penn, blyant, skrivemaskin eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev, bøker;
    • skrive med blyant, på maskin;
    • skrive på en avhandling;
    • leve av å skrivelivnære seg som forfatter, skribent;
    • i dag skriver vi den 14. februar;
    • skrive en ut av sykehusetgi skriftlig erklæring om at en kan forlate sykehuset;
    • skrive historieogså: gjøre en bragd som vil bli husket;
    • landslaget skrev fotballhistorie da det slo England 2–0;
    • skrive ned, opp verdien av noe
    • refleksivt:
      • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsenhans egentlige navn er…

Faste uttrykk

  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på og overlate til en annen
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    nedtegne; sette ned verdien på en eiendel
  • skrive opp
    oppta fortegnelse over
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for (noen);
    også i overført betydning: (muntlig) forsikring om noe
  • skrive på
    sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på
    oppføre (noe) som gjeldspost (for noen)
  • skrive seg bak øret
    (etter tysk) merke seg (noe)
  • skrive seg fra
    stamme fra, datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive under på
    godta (ved sin underskrift)
  • skrive ut
    utstede (en sjekk)
  • skrive ut
    forordne, pålegge (skatter, soldater, nyvalg)
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet

garantierklæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

erklæring om garanti