Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

engel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt engill, av gresk angelos ‘budbærer’; jamfør evangelium

Betydning og bruk

  1. himmelsk vesen som tjener Gud
    Eksempel
    • engelen Gabriel;
    • en lysets engel
  2. person som kommer til og redder noe eller noen;
    Eksempel
    • en reddende engel;
    • opptre som noens gode engel
  3. ualminnelig snill og tålmodig person
    Eksempel
    • å, du er en engel
  4. vesen som tjener djevelen
    Eksempel
    • en Satans engel;
    • mørkets engel

fallen

adjektiv

Opphav

av falle (2

Betydning og bruk

  1. som har falt (ned, bort eller lignende)
  2. som har brutt moralske normer
    Eksempel
    • en fallen engel
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: som er slik av skapning, vekst eller utseende som førsteleddet sier
  4. brukt som substantiv: død (2, 1)
    Eksempel
    • falne og sårede

kjerub

substantiv hankjønn

Opphav

fra hebraisk

Betydning og bruk

himmelsk skapning som vokter hellige områder;
voktende engel

evangelium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av gresk eu- og angelion ‘godt budskap’; jamfør eu- og engel

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: læren om Kristus som frelser;
    det kristne budskapet
    Eksempel
    • forkynne evangeliet;
    • ta imot evangeliet
  2. gledelig budskap
    Eksempel
    • forkynne fredens evangelium
  3. hvert av de fire første skriftene i Det nye testamente
    Eksempel
    • evangeliet etter Johannes
  4. del av evangelium (3) brukt til opplesning og prekentekst
    Eksempel
    • dette hellige evangelium på såmannssøndagen står skrevet hos evangelisten Lukas 8,4–15
  5. i overført betydning: dogmatisk budskap
    Eksempel
    • de forkynner markedets evangelium

gudsengel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. uskyldig, elskelig person

englelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en engel;
Eksempel
  • omgås med englelig mildhet og tålmodighet

skytsengel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vernende engel;
også: person, særlig kvinne, som stadig hjelper og trøster en

seraf

substantiv hankjønn

Opphav

hebraisk flertall serafim

Betydning og bruk

et slags vinget, overjordisk vesen, engel (omtalt i Det gamle testamente)

erkeengel

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i jødedommen og kristendommen: engel (1) som står over de andre i rang;
jamfør erke- (1)
Eksempel
  • erkeengelen Gabriel

englerøst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av engel

Betydning og bruk

mild og vakker røst (1, som om den kom fra en engel
Eksempel
  • sangerens rene englerøst