Bokmålsordboka
seraf
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en seraf | serafen | serafer | serafene |
Opphav
hebraisk flertall serafimBetydning og bruk
et slags vinget, overjordisk vesen, engel (omtalt i Det gamle testamente)