Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
245 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

endre

verb

Opphav

av tysk ander ‘annen’

Betydning og bruk

gjøre annerledes;
gjøre om på;
Eksempel
  • endre loven;
  • endre kurs;
  • endre kosthold;
  • hun endret mening om saken;
  • dommen kan ikke endres
  • brukt som adjektiv
    • endrede behov

Faste uttrykk

  • endre seg
    bli annerledes;
    forandre seg
    • tidene endret seg
Artikkelside

slå retrett

Betydning og bruk

endre mening;
Artikkelside

retrett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin retrahere ‘trekke tilbake’

Betydning og bruk

det å trekke seg tilbake;
Eksempel
  • gjøre retrett;
  • bli tvunget til retrett;
  • være på retrett

Faste uttrykk

  • slå retrett
    endre mening
Artikkelside

oppsett

substantiv intetkjønn

Opphav

av oppsette og sette

Betydning og bruk

  1. måte noe er laget til eller ordnet på;
    konfigurering, innstilling, systematisering
    Eksempel
    • mobilen har et veldig enkelt oppsett;
    • du kan endre oppsettet hvis du ikke liker det
  2. sted for å sette båt på land
  3. kort skriftlig innlegg;
    kort artikkel
Artikkelside

koble, kople

verb

Opphav

av lavtysk koppelen; jamfør kobbel

Betydning og bruk

  1. binde sammen hunder i kobbel (1);
    sette kobbel (2) på hund
  2. feste to eller flere enkeltdeler sammen;
    binde sammen
    Eksempel
    • koble to elektriske ledninger;
    • batteriet er koblet i serie
  3. bringe sammen;
    forene
    Eksempel
    • koble tradisjoner og det moderne
  4. finne sammenheng mellom fenomener, hendelser eller personer
    Eksempel
    • koble prostitusjon til menneskehandel
  5. bringe i nær forbindelse
    Eksempel
    • de forsøker å koble ham med en kollega

Faste uttrykk

  • koble av
    ta pause fra noe;
    slappe av
    • koble av fra jobb og hverdagsliv
  • koble fra
    bryte forbindelse med;
    løsne fra
    • koble fra vognen;
    • koble fra batteriet
  • koble inn
    • sette en enhet i forbindelse med en annen;
      sette i funksjon;
      slå på
      • koble inn turboen
    • involvere i en sak eller prosess
      • politiet er koblet inn
  • koble om
    • endre forbindelsen mellom deler, gjenstander eller nettverk
      • koble om fra bensin til gass
    • endre tankemønster eller lignende
      • det er ikke lett å koble om mentalt
  • koble opp mot
    • bringe en enhet i kontakt med en annen
      • utstyr som er koblet opp mot pc-en
    • knytte et forhold eller en sak til noe annet
      • debatten ble koblet opp mot feilgrep fra politikerne
  • koble opp
    sette i drift;
    montere
    • koble opp et trådløst nettverk
  • koble ut
    • sette ut av funksjon;
      slå av
      • alarmen er koblet ut
    • slutte å tenke på
      • nå får vi koble ut det som har hendt, og tenke framover
Artikkelside

oppfattelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å forstå;
    Eksempel
    • være treg i oppfattelsen
  2. måte å oppfatte (3) noe på;
    Eksempel
    • endre folks oppfattelse av skolen
Artikkelside

nyansere

verb

Betydning og bruk

vise små forskjeller eller variasjoner;
endre lite grann, variere litt
Eksempel
  • nyansere sine standpunkter
  • brukt som adjektiv:
    • en nyansert debatt;
    • et nyansert klaverspill
Artikkelside

nyansering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å nyansere eller endre lite grann
Eksempel
  • en viktig nyansering av debatten
Artikkelside

omfordele

verb

Betydning og bruk

fordele på nytt;
endre fordelingen av
Eksempel
  • omfordele statens midler
Artikkelside

omklassifisere

verb

Betydning og bruk

endre inndeling for;
jamfør klassifisere
Eksempel
  • veien blir omklassifisert til riksvei
Artikkelside

Nynorskordboka 145 oppslagsord

endre

endra

verb

Opphav

av tysk ander ‘annan’

Tyding og bruk

gjere om på;
Døme
  • endre kurs;
  • endre reglane;
  • endre vaner;
  • dei endra syn på saka;
  • korfor endre på noko som fungerer?
  • brukt som adjektiv
    • tilpasse seg eit endra klima

Faste uttrykk

  • endre seg
    bli annleis;
    forandre seg
    • tidene endrar seg
Artikkelside

slå retrett

Tyding og bruk

endre meining;
Sjå: retrett
Artikkelside

retrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin retrahere ‘dra tilbake’

Tyding og bruk

det å dra seg attende;
Døme
  • gjere retrett;
  • vere på retrett;
  • det var full retrett

Faste uttrykk

  • slå retrett
    endre meining
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

mutere

mutera

verb

Opphav

frå latin ‘endre, skifte, byte’

Tyding og bruk

gjennomgå mutasjon
Døme
  • viruset kan mutere og bli farlegare
  • brukt som adjektiv:
    • eit mutert virus;
    • muterte gen
Artikkelside

brigde 2

brigda

verb

Opphav

norrønt brigða; av bregde

Tyding og bruk

  1. endre noko;
    få noko til å bli annleis;
    gjere eller lage om
    Døme
    • lova vart brigda fleire gonger;
    • brigde skrivemåten av slektsnamnet
  2. bli annleis, skifte
    Døme
    • målet brigdar mykje her

Faste uttrykk

  • brigde av
    gjere avvik frå
  • brigde på
    endre
  • brigde seg til
    utvikle seg til
  • brigde seg
    endre seg
    • lova har brigda seg mykje;
    • målet brigdar seg ustanseleg
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
Artikkelside

skrive om

Tyding og bruk

endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
Sjå: skrive
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opphavleg komparativ av ná-; jamfør nærmare (2 og nærmast

Tyding og bruk

  1. ikkje langt borte;
    tett attmed
    Døme
    • dei bur nær byen;
    • øya låg nær land;
    • enden er nær
  2. intimt, tett
    Døme
    • ho er nær knytt til faren;
    • dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla;
    • ho stod den avlidne nær
  3. Døme
    • ho tener nær ein million i året;
    • han hadde nær forsnakka seg

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    overalt, fleire stader
    • det kom gjester frå fjern og nær;
    • dei sendte brev til fjern og nær
  • liggje nær
    vere naturleg (3) eller rimeleg;
    vere nærliggjande (2)
    • det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
  • nær på
    nesten, bortimot;
    på nippen til
    • det hadde nær på gått gale;
    • tene nær på 90 kroner timen;
    • vere nær på å gjere ein handel
  • nær sagt
    nesten;
    så å seie
    • han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv;
    • dei kunne gjere nær sagt alt
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • på éin/eitt nær
    med eitt unntak
    • alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen;
    • på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
  • så nær som
    unnteke
    • dei var der alle så nær som den yngste sonen
  • ta seg nær av
    bli lei for;
    sørgje over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/kome/gå nokon for nær
    fornærme eller krenkje nokon
Artikkelside
Side 1 av 15