Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ekstrem 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin extremus ‘ytterst’; beslektet med ekstra

Betydning og bruk

Eksempel
  • veksling mellom ekstremer

ekstrem 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som ekstrem (1

Betydning og bruk

  1. som ligger mot yttergrensen av det normale eller mulige;
    helt uvanlig, spesiell
    Eksempel
    • ekstreme forhold;
    • ekstreme temperaturer
  2. Eksempel
    • ekstreme synspunkter
    • brukt som adverb:
      • det var ekstremt kaldt

nanisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk nanos ‘dverg’

Betydning og bruk

ekstrem kortvoksthet (kroppshøyde under ca. 145 cm for menn og 135 cm for kvinner)

ildstorm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstrem vind ved bakken mot et brannområde
Eksempel
  • landet ble lagt øde av altoppslukende ildstormer

hardcore

adjektiv

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

svært dedikert eller engasjert;
ekstrem, ihuga
Eksempel
  • hardcore fans;
  • spille hardcore punk;
  • de som står bak tyveriet, er hardcore kriminelle

faresignal

substantiv intetkjønn

Opphav

av fare (1

Betydning og bruk

  1. signal (1) som varsler fare
    Eksempel
    • faresignalene fra Sivilforsvaret
  2. i overført betydning: varsel om at noe uønsket kan skje
    Eksempel
    • ekstrem prisvekt på boliger er et alvorlig faresignal

dimensjonere

verb

Opphav

fra nylatin

Betydning og bruk

gi en viss dimensjon;
tilpasse i størrelse;
Eksempel
  • taket er dimensjonert riktig;
  • dimensjonere et tilbud etter innbyggertallet;
  • skolen er dimensjonert for 600 elever;
  • politiet er ikke dimensjonert til å håndtere en ekstrem situasjon alene