Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

eksellere

verb

Opphav

fra latin ‘rage fram, opp’

Betydning og bruk

utmerke seg;
vise dyktighet
Eksempel
  • eksellere på sang og piano

eksellense

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘fortreffelighet’; jamfør eksellere

Betydning og bruk

tidligere brukt i tiltale til og omtale av personer i enkelte høye stillinger
Eksempel
  • bli tatt imot av byens eksellenser;
  • Deres Eksellense

eksellent

adjektiv

Opphav

fra latin; av eksellere

Betydning og bruk

Eksempel
  • en eksellent prestasjon;
  • hun har eksellent smak
  • brukt som adverb
    • skru straffen eksellent i mål

Nynorskordboka 3 oppslagsord

eksellere

eksellera

verb

Opphav

frå latin ‘stå fram, merkje seg ut’

Tyding og bruk

merkje seg ut;
vise dugleik
Døme
  • ho eksellerer i rolla som skurk

eksellense

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘prakt’; jamfør eksellere

Tyding og bruk

tidlegare brukt i tiltale til og omtale av personar i enkelte høge stillingar
Døme
  • presidentar, eksellensar og politisk elite;
  • Hans Eksellense

eksellent

adjektiv

Opphav

frå latin; av eksellere

Tyding og bruk

Døme
  • eksellent kvalitet;
  • ei eksellent formidling av kunnskapen
  • brukt som adverb
    • eksellent utført arbeid