Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

irre 1, eire

verb

Opphav

av irr

Betydning og bruk

avsette eller få irr
Eksempel
  • kjelen har irret;
  • kobberet på taket vil irre seg grønt nokså fort
Artikkelside

irr, eir

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eir ‘kopper’

Betydning og bruk

grønt belegg som danner seg på kobber (1) og kopperlegeringer i luft og fuktighet
Eksempel
  • sjekk at det ikke fins irr på batteriet
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

eire

eira

verb

Tyding og bruk

setje av eller få eir
Døme
  • koparen eirar og blir grøn;
  • mynten er eira grøn etter mange år i jorda
Artikkelside

eir

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eir ‘kopar’

Tyding og bruk

grønt belegg som dannar seg på kopar (1) og koparlegeringar i luft og fukt
Døme
  • kyrkjespiret er dekt av eir
Artikkelside

kontaktflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. område der to ting rører ved kvarandre
    Døme
    • kontaktflatene mellom batteripolen og lyspæra må ikkje vere eira
  2. krins eller felt der enkeltpersonar eller grupper er i kontakt med kvarandre
    Døme
    • sosial kontaktflate
Artikkelside

dosete

adjektiv

Opphav

jamfør dosen (2

Tyding og bruk

  1. matt i fargen, avleta
  2. om metall: eira
Artikkelside