Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 165 oppslagsord

eigen

determinativ

Opphav

norrønt eiginn; opphavleg perfektum partisipp av eige (2

Tyding og bruk

  1. som (berre) høyrer til, vedkjem eller skriv seg frå ein sjølv;
    som ein sjølv høyrer til;
    personleg
    Døme
    • min eigen unge;
    • vårt eige land;
    • gå i sine eigne tankar;
    • ikkje vite sitt eige beste;
    • det var hans eigen feil;
    • gå mot sitt eige parti;
    • gjere noko på eige ansvar;
    • sjå noko med eigne auge
    • brukt som substantiv
      • tale til sine eigne;
      • krinse om sitt eige;
      • det er av sine eigne ein skal ha det
  2. som ein har for seg sjølv;
    Døme
    • ha sitt eige rom;
    • ha eigen inngang til hybelen;
    • ha si eiga meining om noko;
    • gå sin eigen veg;
    • det er eigne reglar for dette;
    • landet fekk sin eigen konge;
    • bygda vart eigen kommune
  3. Døme
    • ha eit eige lag med barn;
    • ein eigen sjarm;
    • ein eigen dåm

brenneved

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trevyrke til brensel
Døme
  • ha brenneved frå eigen skog

proprietær 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin proprius ‘eigen’

Tyding og bruk

om eldre forhold: gardeigar som ikkje dreiv garden sjølv;

proprium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin proprius ‘eigen’; jamfør proprietær (1

Tyding og bruk

i grammatikk: substantiv som er namn på ein einskild person, stad, eller ting;
Døme
  • Trondheim er eit proprium

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynnar, sannseiar’

Tyding og bruk

  1. person som står fram som sendebod for ein guddomleg makt
  2. talsperson for nye idear
    Døme
    • vere profet for ein ny livsstil
  3. person som kan spå om komande ting;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeier andre medvite
  • ingen blir profet i sitt eige land
    det er vanskeleg å få heider på heimstaden eller i sin eigen krins

ingen blir profet i sitt eige land

Tyding og bruk

det er vanskeleg å få heider på heimstaden eller i sin eigen krins;
Sjå: profet

overlate

overlata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. la få i eige, til bruk eller liknande;
    gje frå seg;
    avhende
    Døme
    • overlate plassen sin til ein annan
  2. gje i full tillit;
    la nokon ta seg av eller gjere noko
    Døme
    • overlate saka til ein advokat
  3. gje over til
    Døme
    • overlate nokon til sin eigen lagnad

Faste uttrykk

  • overlate til seg sjølv
    la nokon greie seg sjølv

patriot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘landsmann’; jamfør pater

Tyding og bruk

  1. person som er svært stolt av og lojal mot eige land
  2. glødande tilhengjar av eige distrikt, eigen idrettsklubb eller liknande

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tida

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    • den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare