Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra fransk; jamfør -isme

det å være egoistisk;

substantiv hankjønn

etter navnet til den greske sagnfiguren Narkissos som ble forelsket i sitt eget speilbilde

overdrevent høy oppfatning av å være enestående og viktigere enn andre;
det å være selvopptatt;
selvforherligelse, egoisme
i medisin: personlighetsforstyrrelse der en person er sykelig selvopptatt;
sykelig egenkjærlighet

substantiv hankjønn

gjennom fransk og latin -ismus; fra gresk -ismos

suffiks brukt til å danne substantiv som uttrykker handlemåte, tenkemåte, tilstand eller forhold;
i ord som alkoholisme, egoisme, fanatisme og vandalisme
suffiks brukt til å danne substantiv som betegner en åndelig eller ideologisk bevegelse, et visst teoretisk system og lignende;
i ord som anarkisme, imperialisme og nasjonalisme
suffiks brukt til å danne substantiv som betegner vending, uttrykk som er lånt fra et annet språk;
i ord som anglisisme, norvagisme og svesisme