Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
1247
oppslagsord
eg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
substantivering av
eg
(
2
II)
Tyding og bruk
eins eigen person
;
eins eigenlege karakter eller personlegdom
;
sjølv
(
1
I)
;
ego
(
1
I)
Døme
eget og omverda
;
mitt tidlegare eg
;
finne sitt sanne eg
forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
Døme
det lyriske eget
Faste uttrykk
mitt andre eg
den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
avsløre sitt andre eg
eins
alter ego
mitt betre eg
den moralske delen av personlegdomen
;
det gode i ein person
mitt betre eg overvann mitt svakare
Artikkelside
eg
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
ek
,
akkusativ
mik
Tyding og bruk
1.
person
eintal
, brukt av talaren
eller
skrivaren om seg sjølv;
jamfør
min
(
1
I)
Døme
eg tek med meg boka mi
;
det er berre eg
;
du er større enn eg (el. meg)
;
du er meg ein luring
;
trøyste meg!
arme meg!
Artikkelside
bruke kjeft
Tyding og bruk
skjenne
;
Sjå:
bruke
Døme
eg ringde og brukte kjeft
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brüden
‘plage, erte’,
opphavleg
‘drive utukt med’
;
samanheng
med
brur
Tyding og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Døme
kan eg bry deg litt?
er dette noko å bry hjernen med?
vere brydd med noko
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
ho har det for travelt til å bry seg med dette
bry seg om
vere interessert i
ingen brydde seg om dette
vere glad i
dei bryr seg om kvarandre
ta omsyn til
det er ikkje noko å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikkje bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
det nyttar å bry seg
;
folk kan døy på gata utan at folk bryr seg
;
godt å sjå at folk bryr seg
Artikkelside
bryggje
2
II
,
brygge
2
II
bryggja, brygga
verb
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
bryggja
;
same opphav som
infinitiv
av
norrønt
brugginn
(perfektum partisipp)
Tyding og bruk
lage øl
Døme
bryggje øl til jul
;
bryggje og bake
lage ein drikk av vatn, alkohol eller anna
Døme
bryggje ein kopp kaffi
Faste uttrykk
bryggje opp til
vere i ferd med å kome
;
nærme seg
det bryggjer opp til debatt
;
det brygde opp uvêr
bryggje på
vere på det første utviklingssteget (av ein sjukdom)
eg trur eg bryggjer på noko
førebu, planleggje
det er noko nytt ho bryggjer på
bryggje saman
lage til i ei snøggvending
;
dikte, røre i hop
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
oppskriven
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er skriven opp
Døme
eg har det oppskrive i notata mine
;
dei oppskrivne tala
Artikkelside
oppstuss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
upstutzig
‘som støyter imot’
;
jamfør
stuss
(
1
I)
Tyding og bruk
stor merksemd
;
bråk, oppstyr, uro
Døme
det vart mykje oppstuss kring denne saka
;
dei lagde veldig oppstuss
;
eg ville ikkje ha alt dette oppstusset
Artikkelside
opplyse
opplysa
verb
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
lyse
(
4
IV)
Tyding og bruk
gje lys
;
lyse opp
Døme
heile korridoren vart opplyst
;
gatene blir opplyste om kvelden
gje informasjon
;
gjere greie for, melde, informere, fortelje
Døme
politiet opplyste på møtet at saka er avslutta
;
opplyse om rutinane
;
foreldra er allereie opplyste om hendinga
brukt som adjektiv:
eit opplysande føredrag
gje kunnskap, gjere forståeleg
;
forklare, klarleggje, openberre
Døme
opplyse folket
;
eg vil både opplyse og underhalde med denne førestillinga
rettleie
Døme
be Gud opplyse seg
Artikkelside
misunne
misunna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ynskje seg noko ein annan har
;
vere bitter
eller
sjalu over at ein annan har visse føremoner
;
ikkje unne
;
avunde
Døme
eg misunner deg som skal reise på ferie
;
han misunnte dei hytta ved sjøen
;
eg misunner deg ikkje det oppdraget
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 125
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100