Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

edelstein, edelsten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smykkestein av hardt og glansfullt mineral
Eksempel
  • smykker besatt med edelsteiner;
  • en ring med edelsteiner av diamant, safir og rubin;
  • grave etter gull og edelsteiner

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt; briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; samme opprinnelse som briljant (2

Betydning og bruk

edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange fasetter
Eksempel
  • bruden bar et diadem med briljanter

karfunkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin carbunculus ‘glødende kullstykke’

Betydning og bruk

sterkt rød edelstein, særlig rubin og granat

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gammelfransk joël

Betydning og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteiner
    Eksempel
    • en kostbar juvel;
    • stilfulle kjoler og glitrende juveler
  2. i overført betydning: verdifull gjenstand eller person;
    praktstykke
    Eksempel
    • dette maleriet er en av juvelene i samlingen;
    • han er juvelen i laget

hyasint 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som hyasint (1

Betydning og bruk

klar oransje eller rød til brunlig edelstein av mineralet zirkon

halvedelstein, halvedelsten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for mineraler som blir brukt til smykker, men som er mindre verdifulle enn edelstein;

gemme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gemma ‘edelstein’

Betydning og bruk

halvedelstein, særlig med utskårne figurer

topas

substantiv hankjønn

Opphav

middelalderlatin; fra gresk

Betydning og bruk

en slags edelstein, som oftest gul

taffelstein, taffelsten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

edelstein slipt med en stor og flat overflate omgitt av små fasetter

solitær 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solitær (2

Betydning og bruk

  1. tre, busk som står for seg selv
  2. enkelt innfattet større edelstein